I sommerens Shape Up – Bli en livsnyter

Jeg har vært bidragsyter i en artikkel i Shape Up om å bli en bedre livsnyter på 7 dager i ferien.

Mange av oss pakker dagene alt for fulle og ender ofte opp med mye stress og at dagene fyker forbi uten at vi helt får med oss det gode i livet. Å leve fra fridag til fridag gjør livet snevert og litt trist. Rutiner er nødvendig, men ofte blir det til at vi både tenker og gjør det samme fra dag til dag.

Ferien er en ideell tid å få en restart på de grå og dårlige vanene. – Da har man faktisk kraft og viljestyrke tilgjengelig for å skape nytt fokus, få mer tilstedeværelse og åpne opp for å nyte livet ditt, i sommer og forhåpentligvis også når vinteren kommer. Nøkkelen ligger i å trene seg opp i å være observant og ikke minst å velge takknemlighet.  Les mer i sommerens Det Nye Shape Up 🙂

 

 

Lykkeparadokset

Annika Richardsen Kommunikasjon

Jakten på lykken gjør oss ulykkelige. Måleenheten i prestasjonskulturen blir å akkumulere vellykkethet med tilhørende statussymboler – som vi tror skal oversettes til lykke og følt kontroll. Vi sammenligner oss deretter med de som har det samme, mindre eller mer. Negative følelser skal undertrykkes og ignoreres. Mye av selvutviklingslitteraturen insisterer på «fake it till you make it», og oppfordrer til tider at vi skal klistre på et glis uansett hvordan vi har det. Distraksjon og å velge en positiv innstilling kan være bra – men når du går rundt med et delfinglis –  samtidig som du innerst inne har det jævlig – så fornekter du deg selv. Hvordan du faktisk føler deg har noe å si deg , og har en verdi.

Lykke er ikke fravær av motstand. Det er opplevd mening. Og det krever at følelsesbarometeret virker.

when i get sad

Unngår du negative følelser for en hver pris?

De fleste av oss har en…

Vis opprinnelig innlegg 716 ord igjen

Nyttårs intensjoner med store fallhøyder eller blanke ark og fargestifter til?

Annika Richardsen Kommunikasjon

Jeg var på NRK Østlandssendingen og snakket om nyttårsforsetter, og hvordan vi lager store fallhøyder for oss selv og deretter saboterer våre mål. Hva kan vi gjøre?Hør på programinnslaget her: http://www.youtube.com/watch?v=be7bxzmd4os&feature=youtu.be

Starten på et nytt år blir som blanke ark og noen av oss får følelsen av at «nå har vi sjansen». Startskuddet for alle de gangene vi har sagt «jeg starter i morgen» er plutselig her. Det er aldri for sent med positive endringer! Men vi faller ofte tilbake i gamle vaner fordi vi tror vi skal gå fra 0 til 100 med en gang. Da lager du et urealistisk mål for deg selv som du ikke kommer til å klare å motivere deg frem til! Du lager en altfor stor fallhøyde Nettopp fordi du tror du skal gå fra utrent sofasliter til maratonløper på en uke – kun med råkost og speltbrød i magen.

Uvaner er tankebaner – tankemønstre vi…

Vis opprinnelig innlegg 311 ord igjen

Ikke så veldig glade jul

 

 

 

Ikke alle gleder seg til jul. Julen er høytid for forventinger som ikke innfris, og julelysene setter skarpt søkelys på hva mange føler de mangler og savner i livene sine. Tradisjonelt trigges vi også av de næreste relasjonene vi har. Julen kan for noen være høytid for stress, krangling, kritikk og konflikter. Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen. Hvordan gjøre noe med dette og skape en lettere juletid? Hva skal julen egentlig handle om?

julestress

 Mange havner i en haug av forventninger som tilslutt truer med å kvele de, eller gjør de til udetonerte bomber. Familie vi er glade i, men ikke nødvendigvis kommer overens med – skal vi tilbringe masse tid med. Juletiden er høytid for forventinger, stress og krav fra andre og ikke minst deg selv.  Eller det kan være at ensomhet blir forsterket, sorg blir understreket, eller samlivsproblemer som blir mer synlig under juletrelysene. Kanskje du har økonomiske problemer som gjør at du ikke kan feire slik du ønsker. Det kan utfordre ditt egenverd og hente frem følelser av dårlig samvittighet, skyld og skam som spiser av selvfølelsen.

Vi eksponeres mye for «julens budskap» rundt oss i denne perioden – men det ender ofte opp med følelser av utilstrekkelighet – fordi vi måler oss opp mot idealer eller forventninger som ikke henger på greip. Hvorfor skal vi legge sten til byrden ved å forvente perfeksjonisme hos oss selv i en tid der det er julebord, juleavslutninger, juleverksted, baking, gaveshopping, matlaging, vasking, pynting, julekort, familiebesøk og så videre i lange baner. Dette er i tillegg til jobb og alle andre forpliktelser vi allerede har – og om vi ikke skal legge til enda mer. Så skal man gjerne ha en total innrammet familejul der man selv har kommet inn i julekjolen, er fredfylt og lykkelig med snille, takknemlige barn rundt deg. Det å få til alt vi har satt oss fore, blir et stressende kappløp som kan skape følelser av å ikke strekke til. Når fakta er at du gjør for mye for kanskje litt malplassert grunner. Det handler for mye om å prestere og få det finest og mest perfekt. Til hvilken pris? Det ser «perfekt» ut på overflaten, men selv er du stresset, utslitt og irritabel. Ikke akkurat glade jul.

depressed at christmas

Glemte verdier må frem igjen

Vi glemmer ofte i stressjaget hva verdiene våre faktisk er, under alle disse opplevde forventingene til oss. Når vi blir stresset med forventninger opp i halsen, så kommer selvhøytideligheten og hilser på. Julen skulle kanskje ideelt sett – som kulturell feiring – handle om å spre kjærlighet, godhet, være sjenerøs og by på seg selv. Det er god motgift til selvhøytideligheten. Dropp mange punkter på gjøremålslista, og finn noen som du kan hjelpe –  i ditt nærmiljø eller i vedledige organisasjoner.

Vi glemmer også å være bevisst hva vi har å være takknemlige for i all denne overfloden. Takknemlighet betyr ikke at man aksepterer det som er vondt eller vanskelig,  men setter søkelyset på det du faktisk har i livet ditt som er bra. Det gjør at vi setter mer pris på hva vi får og er mer tilstede i møtet med andre mennesker.

Velg sjenerøsitet, særskilt i møte med «vanskelig familie». Velg å se bort fra eventuelle kommentarer eller oppførsel som kan irritere. Avled også situasjoner ved å fokusere på noe annet. Tenk på hva du ønsker å oppnå, og hent frem «the christmas spirit». Våg å si det gode du føler. Du trenger ikke store ord, bare si det. Så klart om noen snakker stygt til deg er det viktig sette grenser for hvordan du vil ha det, men gjør det rolig og uten å svare med samme mynt.

Om du stadig forsøker å «reparere» vanskelige familiekonstellasjoner, der du ender opp som et utslitt vrak til sist, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. Når situasjonen er uholdbar så trekk deg unna. Du kan lage en alternativ jul og fylle høytiden med mennesker og opplevelser som gir deg noe positivt – og kanskje snu fokuset og hjelpe andre som trenger det. Lykke er tross alt ikke utelukkende fravær av motstand – men opplevd mening.

God Jul!

christmas lights dog

 

 

Lykkeparadokset

Jakten på lykken gjør oss ulykkelige. Måleenheten i prestasjonskulturen blir å akkumulere vellykkethet med tilhørende statussymboler – som vi tror skal oversettes til lykke og følt kontroll. Vi sammenligner oss deretter med de som har det samme, mindre eller mer. Negative følelser skal undertrykkes og ignoreres. Mye av selvutviklingslitteraturen insisterer på «fake it till you make it», og oppfordrer til tider at vi skal klistre på et glis uansett hvordan vi har det. Distraksjon og å velge en positiv innstilling kan være bra – men når du går rundt med et delfinglis –  samtidig som du innerst inne har det jævlig – så fornekter du deg selv. Hvordan du faktisk føler deg har noe å si deg , og har en verdi.

Lykke er ikke fravær av motstand. Det er opplevd mening. Og det krever at følelsesbarometeret virker.

when i get sad

Unngår du negative følelser for en hver pris?

De fleste av oss har en tendens til å gradere følelsene våre i positive og negative, og unngår de negative aktivt. Vi forsøker kanskje å dempe de negative følelsene med å distrahere oss selv, fokusere på noe annet, fortrenge eller å bedøve de. Hva oppnår du da? Kanskje kortvarig lettelse, men etter hvert øker du distansen mellom hvem du innerst inne er og hvem du viser verden. Når du aktivt undertrykker disse følelsene og forsøker å kontrollere de, så øker de i styrke – i underbevisstheten. Forskning viser også at vi er styrt av underbevisste prosesser i hjernen hele 95% av tiden. Enkelt sagt; det du aktivt forsøker å bekjempe vil vokse. Det funker mao ikke «bare å tenke positivt» for å dempe negative følelser.

Når du fornekter en del av deg selv –  så fornekter du hele.

Ditt eget indre veiledningssystem – «følelsesbarometeret» ditt – slutter å virke ordentlig når du ikke respekterer eller forholder til i følelsenes informasjon til deg. Du kan ikke over tid selektivt undertrykke enkelte følelser og distansere deg. Når du forsøker å gjøre følelsene dine numne så går alt med i dragsuget. Du undertrykker nemlig også det i deg som gjør nettopp deg unik. Dine talenter, din helhet, ditt autentiske og feilbarlige selv. Denne undertrykkelsen gjør oss jevnt over mindre rustet til å håndtere utfordringer når de skjer. For da blir all motstand fraværet av lykke.

overthinking

Forskning viser at det virkelig er:  «ikke hvordan du har det men hvordan du tar det»

Alle vil oppleve motgang. Livet byr garantert på mange typer problemer, sorg og smerte. Det er hvordan du klarer å bearbeide motgangen, og samtidig beholde en slags mening i tilværelsen som utgjør forskjellen. Det bekreftes  i en svært omfattende studie utført på avgangsstudenter på Harvard i en tidsperiode på over 75 år. Studien bekreftet at lykke var egentlig opplevd «mening med livet»  – ikke fravær av motgang eller negative opplevelser. Det var ikke suksess, penger eller karriere som var det de svarte var deres lykke – det var hvor godt de kjente seg selv, at de hadde nære venner og en livspartner. Dårlige livsvilkår fra barndom av var heller ikke nødvendigvis noe negativt. De som var lykkelige over et langt liv hadde utfordringer, men de hadde tillit til at de kunne finne en måte å takle det på. Mange rapporterte til og med at store negative omveltninger hadde bragt mer mening og at det faktisk økte lykkefølelsen i livene deres. Les gjerne mer her:

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study

Så hva gjør jeg med de negative følelsene da???

Mental trening funker – men ikke alle typer teknikker innen mental trening funker. Det å tro at man kan bruke militær kampvilje for å tenke seg ut av depressive tanker vil kunne medføre at du blir mer depressiv og føler deg som en taper når det ikke fungerer. For viljestyrke er ikke en uuttømmelig kilde, og å kjempe med negative tanker skaper en tilstand av kamp i deg. Men det finnes måter å jobbe med tanker på som kan påvirke følelsene positivt, og som gjør at du klarer å være mer bevisst tilstede i ditt eget liv. Og ikke minst tørre å føle.

Det er ingen kortsiktige, quick fix – løsninger som virker på sikt,  men det finnes mentale treningsteknikker som gjør at du kan forholde deg til tankene dine uten å dømme, uten å ta de seriøst eller overveldes av «negativt selvsnakk» eller dårlige minner. Det krever mot, øvelse og et ønske fra deg selv om å tørre å være mer i en bevisst tilstand og faktisk akseptere deg selv. Sjekk ut for eksempel Russ Harris’ bok «Lykkefellen», en flott ressurs med gode teknikker. Bruce Lipton har også forsket på det kjemiske aspektet ved lykke, spennende lesning i boka «The Honeymoon effect». Mindfulness teknikker kan også funke. Men mange trenger hjelp for å lære å tenke på nye måter, så oppsøk gjerne en Coach eller terapeut som jobber med slike teknikker. For eksempel kan du lese mer her om hvordan jeg jobber: https://annikarichardsen.wordpress.com/coaching/

Mange er så redde for å ikke være bra nok, det triste er at mange blir bleke kopier av seg selv i jaget på lykken. Mest sannsynlig er du et utrolig flott menneske som krever for mye av deg selv, sammenligner deg selv med «perfekte idealer» og legger stein etter stein på byrden av for høye forventninger.  Du gjør nok, er nok og det holder i massevis. På tide å slippe taket.

Flink pike og flink gutt spaserer inn i veggen

 Hvor går grensen mellom å være ambisiøs til å være perfeksjonist med alt for høye krav og forventinger? Hvordan balanserer du prestasjon og selvfølelse uten å gå i veggen?

Om du har forventninger og planer om å måtte bake 100 cupcakes samme dag som foreldremøtet, jogge to mil, utføre en altfor lang (og gjerne selvpåtatt) to-do-liste på jobben og generelt briljere i karrieren, ringe tre venner, elske med partneren, samt oppdatere alt på sosiale medier –  så legger du opp til altfor mye. Det skaper stress, forventninger om prestasjoner som ikke lar seg gjennomføre, i alle fall ikke uten en pris. Studier viser faktisk at perfeksjonisme hemmer suksess, og kan føre til depresjon, angst og avhengighet.

utbrent

Plutselig snakker «alle» om Flink pike syndromet. Det er ikke nytt, men spennende at det får oppmerksomhet, og at det forskes på konsekvensene av å være et høytpresterende individ med høy grad av forventning og høy grad av dårlig samvittighet.

Setter du for høye krav til deg selv?

Vi lever i et høytpresterende samfunn, og vi måler oss opp mot de rundt oss og sammenligner oss gjerne «oppover» til det vi vil oppnå. Men etter en stund kan man føle at det ikke er nok med samme nivå av prestasjon, og øker kravene og forventingene dine for å oppnå samme følelse av oppnåelse. Dårlig samvittighet for å ikke strekke til melder seg, du higer mer og mer etter bekreftelse utenfra. Da begynner spaserturen din inn i den berømte veggen.

Hva slags utopi er det du strekker deg etter?

”Flink pike/gutt syndromet” kan gjøre at vi føler oss utilstrekkelige selv når vi presterer bra, og vi klarer ikke å nyte  suksessen vi faktisk har. Det henger ofte sammen med når vi blander sammen våre prestasjoner med vårt egenverd. Det blir mer og mer komplisert ettersom vi øker kravene våre. Det kan fungere på et vis så lenge vi klarer alt og er ”perfekte”, men når vi gjør en feil og har lav selvfølelse, så kan vi oppleve at vi ikke bare gjort en feil vi har blitt en feil. Hvem er perfekte hele tiden? Om du tror at du hele tiden må levere over det som er forventet, og er kun fornøyd om du hele tiden har fremgang  – så har du for høye krav til deg selv.

perfeksjonisme

 Sannheten er at du mest sannsynlig er et godt menneske, som gjør så godt du kan og mer til, uavhengig av hvor perfekt du presterer hele tiden.

Muligheten er der for at du vil nyte livet mer om du kutter ned på forventningene og setter deg gode realistiske mål – som har rot i hva du virkelig innerst inne ønsker deg i livet. Ikke hva du skal gjøre for å få alt til å bli perfekt. Perfekt finnes ikke. Så jobb heller med å se og dyrke frem dine personlige egenskaper, øv deg på å si nei, skriv færre to-do-lister og gi mer faen. Da vil du kunne bryte med perfeksjonismen. Du har da potensialet til å gjøre mindre, men være fokusert og mer kreativ. Det kan hende det har et bedre utfall på resultatet. Og søk hjelp i tide om du ser det går av skaftet. En god terapeut, psykolog eller Coach kan hjelpe deg til å finne balansen igjen.

 

 

 

 

 

Når nettene blir lange og hverdagen kommer – hvem orker vel romantikk da?

Etter sommer kommer høst. Klam og travel hverdag, kaldt, stress, forpliktelser. Det blir kanskje mer hektisk og travelt på jobben, og forpliktelser som sommerferien sparer oss fra øker på. Så kommer høstforkjølelser, stress og opplevd press fra verden rundt oss. Høsten kan derfor kreve sitt av parforholdet. Det kan være lurt å booste immunforsvaret og investere i tid og energi til parforholdet slik at det ikke oppstår problemer som det krever mye av dere å rydde opp i etterkant.

fall kiss

Fyll på kontoen før du tømmer den..

Høsten er en periode der mange tar seg helt ut, og setter immunforsvaret under stress. Kom deg selv i forkjøpet og spis masse sunn mat. Trening er tidsmessig en utrolig god investering for å holde energinivået oppe og ha overskudd til alt det du ønsker å gjennomføre. Om du i tillegg vet at det kan bli en hektisk periode som kan gå utover forholdet, så er det også her viktig at dere “fyller på kontoen”. Det kan dere gjøre igjennom å planlegge og sette av tid til hverandre hver eneste uke. Opprett en felles enighet om hvordan dere skal løse den kommende perioden, og hva dere hver er villige til gjøre for å ta vare på hverandre. En felles enighet minimerer sjansen for at dere krangler om det. For som med immunforsvaret, så vil det lønne seg å booste parforholdet også, slik at det heller ikke blir sykt.

Intimitet og impulsivitet

For at intimiteten og faktisk også impulsiviteten skal få sin plass i parforholdet i en stresset periode så må det også legges inn i planen. Sett av så og så mange timer per uke, ha en fast date night og book det inn i kalenderen din som en avtale. Sex og intimitet er utrolig viktig i forholdet, og det kan for noen oppleves som en ytterligere stressfaktor at “man bør og må”. Det å sette av tid og rom til hverandre gjør at man har prioritert hverandre bevisst og det gir grobunn for lyst og glede. Kanskje ikke hver gang, men mer enn om man bare lar det skure og gå i en stresset tid. Alle er forskjellige i henhold til sexlyst, og de aller fleste vet godt hva de behøver for at det skal oppleves som bra og riktig. For å vedlikeholde og utvikle samholdet videre må det prioriteres og stelles med. Om dere for eksempel gjør stas på hverandre på en date en gang i uken gir det fin grobunn for samme stemning resten av uken.

 multitasking par

Hverdagsromantikk

I hverdagen – som det er flest av – er det viktig å klemme, kysse og være oppmerksom på den andre.

Vær raus med komplimenter, det gjør den andre glad og viser at du s e r og legger merke til kjæresten din.

Hold hender i kassakøen, kyss på rødt lys og ikke minst på IKEA,  og vær raus med smil og gode blikk. Vær tålmodig med den andre, de er stresset de også..

Om det er mulig – få hjelp til vasking o.l – hvis ikke det er noe dere kan prioritere, så fordel oppgavene i forhold til hva det er lettest for hver av dere å gjøre, og planlegg dette også. Lag et race der dere setter på en eggeklokke på en time. Trening og vask i et blir det.

Si tydelig, vennlig og åpent i fra om hvordan du ønsker å ha det, og spør partneren din om hva de synes om det. Vær åpen for dialog og kom frem til en enighet. Da blir det dere mot verden..
 

(deler av innholdet i dette innlegget ble tidligere publisert på Kvinneguiden der jeg har vært coachingekspert)

 

 

 

Gir råd i Norsk Ukeblad denne uken: tør å drømme uansett alder!

Er det for sent å realisere drømmene sine etter fylt 50 år? Jeg er intervjuet i forbindelse med en reportasje i Norsk Ukeblad denne uken om å tørre å gå for sine drømmer, selv etter å ha fylt 50. Mange tror de er for gamle eller at det er for sent. Men det stemmer ikke! Når du har passert 50 har du mange fordeler med tanke på å skulle realisere drømmene dine!

Norsk Ukeblad_Over 50 men langt fra ferdig _ekspertråd_septembe0001Norsk Ukeblad_Over 50 men langt fra ferdig _ekspertråd_septembe0002

Mange tror at å oppnå sine drømmer har en holdbarhetsdato iht alder, og at drømmeoppnåelse er forbeholdt de unge. Tull og tøys. Fordelene ved å gå for sine drømmer når man er godt voksen er blant annet at man har tonnevis av livserfaring, og at du kjenner deg selv mye bedre. Da er du kanskje bedre rustet for å vite hva som egentlig vil bety noe for deg, dine talenter og egenskaper. Du står kanskje friere til å gjøre det du ønsker da barna er blitt voksne du er godt etablert  – også økonomisk.

Men uansett om du er godt voksen eller ikke, det er viktig å forholde seg til drømmene sine! Det å ha et bevisst forhold til de vil gjøre det enklere å trekke de inn i en målplanlegging. For å drømme i årevis om det samme uten å begynne å ta små steg i den retningen, vil kunne virke som om drømmen skyves lengre og lengre foran deg. Og da virker det som om det blir mer og mer umulig. En praktisk og metodisk måte å får drømmene frem på er å lage lister, og dele opp målene i mindre og gjennomførbare biter. Da har du i alle fall begynt.

Les mer i Norsk Ukeblad denne uken, og la deg inspirere av flotte kvinner over 50 som tok steget og realiserte drømmene sine i voksen alder 🙂

 

 

 

I KK: om å bygge seg opp igjen etter utroskap

Jeg har vært bidragsyter i KK om hvordan man kan bygge seg opp igjen etter utroskap.

Utroskap er først og fremst et enormt tillitsbrudd som åpenbart kan være fryktelig ødeleggende. Alle gode forhold er basert på hovedpilarene – gjensidig tillit, åpen kommunikasjon og ærlighet.

kk-logo-pink

– Når partneren er utro raser disse pilarene umiddelbart sammen, og da går selvfølelsen og egenverdien til den som har blitt bedratt inn i en tilstand av sjokk. For mange er dette slutten på forholdet, da de færreste klarer å bygge opp tilliten igjen

etter utroskap

Her er et utdrag fra artikkelen som kan leses i sin helhet på http://www.kk.no/livsstil/slik-kommer-du-over-utroskapet-27985

 

Når man opplever et så grovt svik som utroskap går en ofte inn i en berg og dalbane av følelser hvor en kan føle seg forbannet det ene øyeblikket, sjalu det andre og sorgfull det neste.

Richardsen forteller at det er veldig viktig å ta seg tid til å bearbeide følelsene som har dukket opp i forbindelse med utroskapen.

– Det skjer en kjedereaksjon, der du må jobbe deg gjennom de ulike stadiene av sorgen. Hvis du prøver å undertrykke eller latterliggjøre følelsene dine fremfor å kjenne på dem, vil de komme tilbake på et annet tidspunkt.

– Man blir tvunget inn i en tøff valgsituasjon – som direkte konsekvens av den andres svik. Uansett hva du ender opp med å velge, tar det tid og mye arbeid for å tilgi og gjenoppbygge tilliten. For mange er det ikke mulig å starte på nytt etter utroskap, og heller ikke rett.

Hvordan kan man bearbeide følelsene sine?

– Det er helt individuelt, i tillegg kommer det veldig an på situasjonen og omstendighetene. Når det er sagt, tror jeg det for de aller fleste vil hjelpe å få støtte fra menneskene rundt dem.

– Man skal gjennom så mye at man trenger noen som har et mer objektivt syn på situasjonen og kan si de riktige tingene. Dette vil hjelpe deg å få orden på tankene dine.

Har du Sammenligningsmonsteret med deg på trening?

Sammenligner du deg med andre på trening? Står du med skjeve blikk på alle andre og måler deg opp mot deres utseende og prestasjoner? En ting er å inspireres, en annen er når du føler du taper før du har begynt  – fordi det står en cheerleader-lignende sak ved siden av deg. Det fortvilte med å sammenligne seg slik er at du bruker eksterne «bevis» på at du ikke har nådd målene – og føler du like så godt kan gi opp. Den eneste du kan sette mål for og måle deg opp mot er deg selv.

Å få inn trening som en sunn god livsstil kan være utfordrende om du sammenligner deg selv med andre og føler at du taper før du har begynt.

fitness5

Å holde kroppen i form, spise rett og ta vare på helsen er avgjørende faktorer for både selvtillit og selvfølelse. Men på grunn av at vi stadig sammenligner oss med idealer som er langt unna der vi selv er, setter vi forventninger og målsettinger på en noe feil hylle. Vi har nå en ny arena i sosiale medier der vi måler oss opp mot hverandre – og det øker presset ytterligere. Det gjør det lett å glemme den vi egentlig skal måle oss opp mot. Nemlig oss selv.

Vi streber etter den perfekte rumpa, thigh-gap, fettprosent, muskelmasse og ikke bare thinspiration men også fitspiration er tema i sammenligningene vi gjør. De blir også resultatmålere vi ubønnhørlig setter på våre prestasjoner.  Ofte sammenligner vi oss med de som har det vi ønsker oss, og gjerne som har det vi er lengst unna å oppnå. Det er nok til å ville gi opp etter kun et lite stykke på veien mot sterk kropp og god helse.

Fokus på helse og trening er viktig. Men det appellerer også til perfeksjonismen i oss. Den delen i oss som søker å kontrollere en uforutsigbar verden der vi er redde for å ikke være bra nok. Ønske om å kontrollere kroppen kan henge fast i redsel over å ikke bli likt, redd for å bli gammel, ønske om å være perfekt som et eget skjold mot verden.

Det er ikke nødvendigvis lett å stoppe denne sammenligningen når den flyter rundt i hodet og gir deg negative impulser som faktisk trekker deg ned ikke bare der og da, men også i lengden. Kroppens kondisjon er ferskvare, og må holdes ved like. Så hvordan kan du motivere deg til å trene og oppnå bedre resultater uten å tvinge deg igjennom negative runder med selvsnakk?

Rocky-Running-Up-The-Steps

 

En høypuls time for litt siden slo det meg at jeg sammenlignet meg positivt. Jeg registrerte at jeg var nest tjukkest på timen (en særskilt tynn time var det) og var absolutt på topp 5 av de sprekeste. Men da økte jeg innsatsen og målte meg ytterligere opp mot 17-åringer med trampoline under beina og marathon-tshirts. Dette fikk meg til å le høyt midt i timen. Noe så fjernt å sammenligne seg med for meg som er 40 år! Jeg oppsøkte da heller tankene som går på at jeg har kommet langt med mine egne målsettinger, jeg er sterkere og løper raskere og klarer mer. Det fokuset gjør det enklere for meg å trene og motiveres av min egen fremgang.

Tenk over:

  • Om du er en som hopper av etter en kortere tid med trening, eller tar skippertak, anbefaler jeg deg på det sterkeste å skaffe deg en personlig trener,  helst en som har coachingerfaring også slik at du ikke blir ytterligere trukket ned psykisk, men får lagt inn positiv mental trening inn i ditt treningsopplegg.
  • Sett realistiske mål – men gjerne noen du kan strekke deg etter. Legg realistiske planer på hvordan du skal oppnå målene. Bryt målsettingene ned i milepæler der du feirer dine fremganger underveis.
  • Det er du som er din egen måleenhet! Du bor i din kropp, og skaper kun fortvilelse og avstand fra deg selv ved å sammenligne deg med andre
  • Vær stolt av det du oppnår, spesielt underveis! For hver gang du er tro mot det du ønsker styrker du selvrespekten og egenverdet ditt.
  • Vær så snill – la helsen først og fremst være det viktigste. Det betyr at du har sunne gode mål som ikke gir næring til negativ besettelse eller sammenligninger.
  • Om du er overopptatt av trening, mat eller slanking så er det viktig at du oppsøker hjelp. ROS er en god ressurs: http://www.nettros.no/spiseforstyrrelser/selvhjelp/