Nyttårs intensjoner med store fallhøyder eller blanke ark og fargestifter til?

Jeg var på NRK Østlandssendingen og snakket om nyttårsforsetter, og hvordan vi lager store fallhøyder for oss selv og deretter saboterer våre mål. Hva kan vi gjøre?Hør på programinnslaget her: http://www.youtube.com/watch?v=be7bxzmd4os&feature=youtu.be

Starten på et nytt år blir som blanke ark og noen av oss får følelsen av at «nå har vi sjansen». Startskuddet for alle de gangene vi har sagt «jeg starter i morgen» er plutselig her. Det er aldri for sent med positive endringer! Men vi faller ofte tilbake i gamle vaner fordi vi tror vi skal gå fra 0 til 100 med en gang. Da lager du et urealistisk mål for deg selv som du ikke kommer til å klare å motivere deg frem til! Du lager en altfor stor fallhøyde Nettopp fordi du tror du skal gå fra utrent sofasliter til maratonløper på en uke – kun med råkost og speltbrød i magen.

Uvaner er tankebaner – tankemønstre vi har gått i mange ganger, som har gått føre en handling. Som du gjerne har rettferdiggjort mange ganger. For å fortsette å røyke for eksempel – må du tenke mange rettferdiggjørende tanker for å veie opp for de motstridende tankene hver eneste dag. Det er tidskrevende, men ofte gjør du det uten å overveie det bevisst! Da krever det tilsvarende sterk bevissthet for å styre mot det du ønsker.

For å oppnå mål er det viktig å ha forholdt seg til dem bevisst. Ha en visjon for hva du ønsker å oppnå, og hva som faktisk må til for at du skal oppnå det. For å bryte tankemønstrene må man se på tankene som ligger bak, og fokusere på det du vil oppnå.
1. Lag deg en liste der du lister opp det du ønsker å oppnå. Skriv det som en visjon og fokuser på det positive du vil oppnå ved målet

2. Ta ut et av dem og gjør det til et konkret, definert mål som du deler opp i delmål, definerer hva som skal til fra deg og omgivelsene. Sett opp en tid for måloppnåelsen

2. Husk at du oppnår mål et steg av gangen. Det krever motivasjon til å komme frem. Fokuser på det du vil  – ikke på det du ikke vil.

3. Lag deg en journal der du tar med deg målplanleggingen din daglig, følger med din egen fremgang, og bekrefter deg selv positivt!

4. Søk støtte og motivasjon hos andre, sørg for at de rundt deg er involvert i planen din. Varig endring krever daglig øvelse og det er nødvendig med motiverende faktorer underveis.

Om du setter betingelse på din egen lykke i forhold til måloppnåelsen, skyver du gleden foran deg og det igjen gjør målet vanskeligere å oppnå.

Livet er kort, men det er her akkurat nå. Ta tak i det med alt du har! Godt Nyttår alle sammen!

Overspising og trøstespising – spiser du følelsene dine?

Spiser du for å glemme, trøste eller døyve? Jeg er Kvinneguiden.no sin faste coach – og i og med at julen er en høytid der vi ofte går litt for langt med spisingen ville jeg dele denne artikkelen med dere. Mat og særskilt sukker og fettholdige matvarer øker produksjonen av «lykkehormoner» i kroppen. Det gir en kortvarig kjemisk reaksjon i kroppen som beroliger og «trøster» men gjør ingenting med det bakenforliggende problemet. Artikkelen handler om overspising og trøstespising; ikke bruk mat som belønning. Les hele her:

http://www.kvinneguiden.no/artikler/derfor_trostespiser_du/93522

Det fleste av oss har en eller annen gang spist som trøst som når vi har blitt dumpet, kranglet med noen, eller opplevd noe annet negativt. Mat er kos og hygge og skal selvsagt få være det. Trøstespising blir derimot noe man tyr til når følelsene blir overveldende, under stress, kjedsomhet og tristhet – eller som belønning.- For noen blir det hjernens nærmeste respons på følelser for å døyve eller undertrykke dem. Det gir en kortvarig effekt som kan lage langvarige problemer.
– Spising som belønning, for å berolige eller trøste, kan bli et handlingsmønster som resultat av et slags tankemessig vakuum.  Når tanker blir til følelser, og du velger å agere på noe mange nok ganger, vil du opprette en resonnerende tankebane. Det blir en måte å håndtere følelser på, og skyve de bort med en handling som startet i underbevisstheten.
Trøstespising kan bli en slags avledningsmanøver for å se på hva det egentlige problemet handler om. Mange som sliter med det er selvsagt bevisste rundt sine problemer mesteparten av tiden, men bruker maten som en slags flukt fra det

– Det kan også eskalere videre til overspising og andre spiseforstyrrelser. Den såkalte løsningen blir da atter en stein til en allerede tung byrde. – Det er sjelden det fungerer å bare ta tak i symptomet – trøstespisingen. Det er de virkelige årsakene som må opp og frem i lyset. Oppsøk profesjonell hjelp om det er et problem som preger deg og livet ditt, og som du føler er ute av kontroll.
– Gjør deg selv bevisst på hva som utløser «trøstespise-mekanismene» dine. Når du vet hva som trigger det, vil det kunne bidra til å stoppe deg selv før du lar deg styre av underbevisstheten din.

Les mer om julens utfordringer i den nye storfamilien på Kvinneguiden

Her er et lite utdrag fra min artikkel på Kvinneguiden:

«Familierelasjonene våre er for mange svært annerledes nå enn for bare noen år siden. Vi har flere og mer varierte familiekonstellasjoner, gjerne med mine, dine og våre barn. Muligens har også foreldrene dine giftet seg på nytt.
Hvem skal være hos hvem? Hva med julegavene? Skal alle få? Hans familie, din familie, og hva med venner og bekjente? Hvordan innfrir man alle forventningene uten å skuffe noen? »
Følg linken for å få tipsene videre:-)
http://www.kvinneguiden.no/artikler/jul_i_ny_familie/104744

Annika på NRK Østlandssendingen om Julens utfordringer i den nye storfamilien

Familierelasjonene våre ser gjerne svært ulike ut enn de gjorde for bare noen år siden. Vi har flere og mer varierte familiekonstellasjoner, og er kanskje sammen med noen som har barn fra før. Muligens har også foreldrene dine giftet seg på nytt. Hvem skal være hos hvem? Hva med julegavene, skal alle få? Hans familie, din familie, hva med venner og bekjente? Hvordan innfrir man alle forventningene uten å skuffe noen?

Spol frem til 39:39 for å høre meg snakke om hvordan å deale med noen av temaene

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/812754/

Hopp i havet ?

Spennende forskning på meditasjon og direkte helseeffekt

Jeg anbefaler ofte klienter å ha en regelmessig meditasjonsdisiplin – gjerne daglig. Det stilner tankene og kan gi lettelse til følelsessituasjoner som «tar overhånd» og okkuperer hodet konstant. Helt trosuavhengig- det funker uansett hva du tror på:-)
Leser på Forskning.no om mer spennende forskning på meditasjon:
http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305547

Forskningen viste blant annet at de mediterende hjernene kontrollerte tankevandringen og jeg-tankene selv når de hvilte seg.

«- Meditasjonens evne til å hjelpe folk med å være i øyeblikket har vært en del av filosofiske og tenkende praksiser i flere tusen år.»