Likestilling i husarbeid = større sjanse for samlivsbrudd?

En fersk rapport fra Nova viste tilsynelatende en sterk sammenheng mellom skilsmisse i forhold der mannen gjorde like mye eller mer husarbeide enn kvinnen. Jeg ble invitert på NRK Østlandssendingen der jeg er fast «ekspertcoach» for å diskutere dette.
Her er link til hele programsegmentet:

http://www.youtube.com/watch?v=z5HKLSvYDBE&feature=youtu.be

Jeg har aldri opplevd at en klient eller noen andre har kommet og sagt at de ønsker å skille seg eller gjøre det slutt på grunn av husarbeid. Det er de underliggende problemene som forkler seg som små irritasjoner. Når du gnager på noe smått handler det som oftest om noe annet og større som ligger under og lager problemene.

Jeg har faktisk lest sammendraget av rapporten og studert flere deler av selve rapporten. Oppslag i media hylte ut om at menn ikke måtte gjøre for mye husarbeid hjemme for da kunne de bli skilt. Det oppslagene ikke poengterte var at statistikken viste at det var en svært liten prosentandel av alle menn spurte som faktisk gjorde like mye eller mer husarbeid hjemme. Rapporten konkluderte med: «likedeling av arbeidet har ikke så mye å si for den generelle følelsen av tilfredshet i forholdet»

Der konkluderte de rett tror jeg. Nemlig at det ikke er husarbeidets fordeling som skaper skilsmisser, men det er våre normer og verdier som påvirker, vår manglende respekt for oss selv, vår lave selvfølelse og hovmod vi utøver på vår partner – og alt dette blir forstørret i store overdoser av stress. Hva skjedde med å elske og ære hverandre der det gjelder mest – i hverdagen? Det nytter ikke å ha et stort regnskap i hodet der du konstant måler hvor mye du selv gjør mot hvor mye partneren gjør. Da vil du alltid skylde på og projisere over på den andre skyld og hovmod. Husk når du peker en finger på partneren peker du egentlig tilbake på deg selv.

Ta din andel først, ellers kan du lage et lite kaos for deg selv! Forsøk å se deg selv utenfra. Du har garantert egne mangler som du kanskje trenger å gjøre noe med, i allefall se på de og vær de bevisst. Om du tar ansvar for dine egne mangler først kan du åpne døren for at partneren gjør det samme, og at dere spiller på lag – sammen mot deres felles mangler. Føles bedre enn mot hverandre – ikke sant?

Kommunikasjonen er det som lager mest trøbbel. Som vi har fått høre inntil kjedsommelighet: god kommunikasjon trengs for å bygge et godt og varig forhold. Oppvask eller ikke oppvask er ikke det mest avgjørende for lykken, men det kan bidra til å skape gnisninger i forholdet.

Men hva kan man gjøre?

  • Begynn med deg selv først – se din andel i situasjonen, og se om du faktisk beskylder den andre for ting du egentlig selv har en andel i. Se også dine egne mindre gode egenskaper og ta de med i bevisstheten din før du anklager i vei.
  • Det går an å si i fra uten å klage! Si hva du opplever er problemet – si at det gjør deg sliten for eksempel
  • Husk at du mest sannsynlig har andre standarder og krav. Kommuniser disse og se om partneren din er enig – om ikke finnes det kompromiss
  • Bruk humor! Det tar brodden av mange unødvendige krangler og tar bort alvoret vi legger på ting som ikke behøver å være så alvorlige. Om noen glemmer å skru på tannpastatuben er det ikke en personlig krenkelse mot deg!
  • Om det er praktiske gjøremål som er skjevfordelt, snakk sammen om alt det praktiske som må gjøres og se hvem som er best på hva, hvem som synes hva er lettest. Det er alltid en god start. Resten er det dere må bli enige om- som et team. Det er ikke en mot den andre. Det er dere mot verden- husk det!

 

 

Advertisements