Uncool is the new cool. Nemlig.

Som barn brukte jeg mye tid på å ønske jeg kunne bli kul da jeg vokste opp – det gikk dårlig. Nå har jeg lært meg å være glad i at jeg er ukul. Jeg ser på det å være ukul som antijantelov. Ukul er å ha mot og sårbarhet nok til å være stolt av seg selv uten å føle man må være perfekt, tøffest eller late som ting ikke betyr noe for en.

Om du synes du er god på noe, betyr ikke at du stjeler det fra noen andre, eller at det er begrenset med «flink», «dyktig» og «god» i verden.  Når du er stolt av deg selv og tør å vise det, utviser du respekt for deg selv men uten å hevde deg på andres bekostning.

Vi er alle i samme båt når det gjelder sårbarhet, men vi skjuler kanskje sårbarheten bak en maske av perfeksjonisme eller kul overflate der «ingen kan ta oss». Kanskje vi bør bytte ut kul med ukul?

annika på gmn 5

Jeg har så mye å være glad for. Jeg har også opplevd en hel del herlige ting de siste ukene – som jeg har klart å kaste meg rett ut i på en særdeles ekte, men hva noen vil si er en «ukul» måte.  I dag var jeg også gjest på God Morgen Norge på TV2 og snakket om å ta med meg selvutviklingen på ferie.

Dette studioet har jeg vært i som gjest en gang før, og mange ganger med kunder som jeg har jobbet med på medietrening. Men det var kjempespennende i dag også. Jeg ba om å få tatt bilde, jeg takket og klemte, jeg smilte igjen så ansiktet skulle sprukket. Bilder uten flatterende vinkler, lys eller at jeg sugde inn kinnene. Jeg kunne tenkt på at jeg kanskje så litt smågal ut og ikke helt tynn. Men jeg var glad og på plass. Strålende fin programleder Reidar. Ukul han også tror jeg.

Jeg har også vært på Nitimen og pynta meg først (på radio liksom). Det var stort å være i studio og snakke om ting som jeg brenner for, og nærmest føle Erik Bye puste meg i nakken. Er veldig stolt av å ha oppnådd det jeg har, og at jeg var nervøs men modig. Men for så vidt ukul.

annika på gmn so uncool 1

Mange av oss er redde for å vise hvem vi er, og bruker heller mye tid på å skjule nettopp det som gjør oss unike. Hvorfor? Fordi det gjør oss sårbare – og en redsel i underbevisstheten sier kanskje «du er ikke god nok til å vise frem dette».

Skjoldene vi tar på oss for å bli «usårbare» gjør at vi setter en distanse mellom oss selv og den tilknytningen, kjærligheten og tilhørigheten vi faktisk ønsker oss. Ofte tar vi på oss en motsatt maske av det vi tror ikke er bra nok eller det vi skammer oss over.

Vi tror kanskje at igjennom å gjøre ting «perfekt» (det finnes ikke) så slipper vi å være sårbare, og kan gjemme oss bak skjoldene våre der vi late som vi er tøffe og kule når vi innerst inne føler oss motsatt. Dessverre gjemmer vi da alt vi er og blir som vandrende skall som ofte sammenligner oss med andre, både for å trekke oss selv ned, men også å rakke ned på andre for å føle oss bedre et øyeblikk.

Ha mot til å være ukul.

Det velger jeg å være modig nok til å være. Jeg liker selvfølgelig anerkjennelse og aksept fra andre, men det er ikke det som utelukkende avgjør om jeg tror på meg selv eller ikke. Jeg velger å la andre være seg selv uten å dømme de. For selv om jeg er uenig med noen, så har jeg ikke rett til å dømme de eller ta copyright på sannheten. Og når jeg peker på andres utilstrekkeligheter er det gjerne for å ta oppmerksomheten bort fra mine egne. Det er god motgift til smålighet å ønske hverandre godt!

Jeg ønsker deg derfor en modig og sjenerøs dag!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s