Sjalusi er ikke bevis på kjærlighet

«Jeg er jo bare slik fordi jeg elsker deg».
Sjalusi er for noen en misoppfattet bekreftelse på kjærlighet. Men det er snarere havesyke. Eiertrang. En dyp mistillit med røtter i lav selvfølelse. Om partneren din er sjalu er det ikke fordi han er ekstra forelsket i deg . Det er viktig å heller ikke provosere frem sjalusi for å få bevis på kjærlighet. Det er også forskjell på besettelse og et lite stikk i magen når noen åpenlyst flørter med kjæresten din.

Sykelig sjalusi er manglende tillit til at man er bra nok slik man er, og man føler seg ikke fortjent til kjærlighet. Det kan bli en ekstrem måte å søke bekreftelse utenfra på, og kan stelle i stand mye drama og usikkerhet i forholdet, som i utgangspunktet er utfordrende nok uten.

Jealous_Partner

Det er viktig å skille mellom berettiget mistanke og oppførsel hos partneren som trigger usikkerhet, og sjalusi som en fantasi som har flyttet inn i hodet vårt og gjør at vi ser partneren og verden igjennom stygge, grønne «sjalusibriller».

Sjalusi oppstår som oftest ikke som årsak til noe den andre gjør – men på grunn av din egen usikkerhet. Det kan begynne som forholdsvis uskyldige tanker, men utvikle seg til å bli en besettelse som gjør vondt og som gjør at du blir irrasjonell og dermed skader ditt eget forhold.

Lav selvfølelse ligger ofte bak sjalusi, og det er den som er sjalu sitt ansvar å ta grep for å håndtere det og jobbe med årsakene bak.

Om du eller kjæresten provoserer frem krangler og kommer med beskyldninger på grunnlag av filleting for å få bekreftelse – så er det et tydelig tegn på at sjalusien har tatt overhånd.

Om sjalusien er berettiget er det vårt eget ansvar å gå ut av forholdet. Om du er trygg på deg selv, men tar du partneren din i løgn, oppdager du ham i seng med en annen eller på noen annen konkret måte får bekreftet at mistanken er reell, er det ditt eget ansvar å bryte forholdet. Du kan velge å ha tro og tillit til de menneskene du er glad i, men når de bryter tilliten, er det ditt ansvar å gjøre noe med det.

better-to-have-loved-and-lost-ask-allie-8-19-13-300x210

En som har levd lenge med sjalusi har «trent» så lenge på den at den føles som en naturlig del av livet. Men det er mulig å få hjelp i terapi eller coaching, og få med seg verktøy for å endre tankesettet. Selv om det kan ta tid og være vanskelig – så er det mulig.

Sykelige sjalu personer har «hull i selvfølelsesbøtta», og uansett hvor mye du sier du elsker dem og gir bekreftelse, så når det ikke frem og er aldri nok. Om partneren din er overdrevent sjalu er å være ærlig og ta det opp på en tydelig og kjærlighetsfull måte, og å oppfordre til å oppsøke hjelp hos en coach eller terapeut om det har gått for langt. Det er vanskelig å skulle snu på en vedvarende sjalusi uten hjelp utenfra.

Dette kan du gjøre

  • Det første steget er å innrømme overfor seg selv og partneren at man har et problem med sjalusi, og at man ønsker å gjøre noe med det.
  • Vær åpen med hvordan du føler det og oppsøk hjelp
  • Det er essensielt å se sin egen rolle i problemet. Vær klar over at det er din egen lave selvfølelse som gjør at du går rundt med denne sjalusien, og selvfølelse kan trenes opp
  • Gjennom å styrke selvfølelsen og å undersøke hvorfor du føler deg så usikker kan du med tid, tålmodighet og hjelp bryte den onde sirkelen.
  • Bli bevisst tankene dine og jobb med ditt egenverd. For å ta i mot kjærlighet må du nemlig føle at du er verdt å elske og det må du selv gjøre noe med.

 

Advertisements

Hvem har vel tid til å leve i nuet? Artikkel i KK med meg i dag!

 

I dag er jeg bidragsyter i en artikkel på KK.no om å leve i nuet. Hvem har vel tid til det?

Jeg tror noe av årsaken til at mange føler at hverdagene fyker forbi uten noen stor mening, er fordi vi er overveldet av alt vi må forholde oss til, som igjen gjør det utfordrende å fokusere. Mange har en massiv daglig kabal som skal gå opp, så det er ikke rart vi lengter etter fri. I tillegg er vi overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon vi skal forholde oss til igjennom media og i samfunnet vi beveger oss i. «Nuet» kan derfor virke som noe vi skal forholde oss til når vi får dratt på spa eller på ferie.

leve i nuetkk-logo-pink

Forskning viser at opptil 95 prosent av tiden befinner hjernen vår seg i en ubevisst tilstand, dette er fordi den har så mye informasjon og tusenvis av inntrykk å forholde seg til hele tiden – vi tror vi skal klare å forholde oss til dette på en våken og observant måte, men det klarer vi ikke, og da slår hjernen seg på automatikk.

– Forskningen på dette viser også at vi repeterer de samme tankebanene dag etter dag i stor grad.

Det som skjer når hjernen vår tar over styringen er at både meningen med livet og drømmene våre forsvinner i bakgrunnen, noe som gjør at vi får en utfordring med å føle en mening med hverdagene.

– Det er derfor vi tenker «bare det blir fredag» eller «bare det blir ferie». Dette synes jeg er ganske trist, for hadde vi klart å ta innover oss hvordan hjernen fungerer så kunne vi trent på å være mer tilstedeværende i livene våre. Mental trening er noe som kan fungere for de aller fleste, og kan hjelpe oss å bli mer tilstede og ikke minst sette pris på det. Det kan være en utfordring til å begynne med, men det kan hjelpes av å begynne med små ting og øke på, eller å rett og slett oppsøke en Coach.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

http://www.kk.no/livsstil/derfor-b%C3%B8r-du-%C2%ABleve-i-nuet%C2%BB-27636

Forskingen viser veien til «happily ever after»

Finnes det en lykkeformel for et godt liv? Hvilke faktorer er viktigst for et lykkelig og meningsfylt liv? Det er saken det koker ned til for oss alle uansett hvor kul vi ønsker å fremstå på utsiden. Derfor er det spennende når forskning viser tydelige faktorer og sammenhenger på hva som spiller inn. En massiv studie på menneskelig utvikling gjort på 268 Harvard studenter over 75 år viste utallige statistiske korrelasjoner.

Men studiens hovedkonklusjon oppsummeres slik: kjærlighet er lykke. Punktum.

AH + AV

Studien på menneskelig utvikling fulgte disse mennene over et helt liv og undersøkte mange sammenhenger med oppvekst, tilhørighet til familie, kjærlighet, arbeid, krig (studien startet på 1930-tallet) og psykologisk tilpasningsdyktighet. Gruppen hadde et positivt utgangspunkt som uteksaminerte fra Harvard og flere av de endte opp med noen av USA’s topp embeter. Studien viser mye av det vi egentlig vet. Men nå har vi mer konkrete oversikter, og kan se det i mange statistiske sammenhenger.

Hvilke faktorer viste studien som var viktigst?

Love is all you need

Kjærlighet og  var den aller største og viktigste faktoren knyttet opp mot lykke. Selv de i studien som hadde betraktelig suksess og velstand – men ikke kjærlighet – rapporterte at de ikke var lykkelige. Det var selvsagt viktig for mange med karriere, suksess og penger, men det var ikke de faktorene som var avgjørende.

Tilhørighet og tilknytning er også svært avgjørende

Det å føle tilhørighet og oppleve «Connection» med andre, og ha evnen til å knytte til seg gode personlige relasjoner bidro også svært sterkt til opplevd lykke.

Tøff oppvekst og bakgrunn ikke nødvendigvis en hindring

Studien viste det at det ikke nødvendigvis var mindre lykke hos de som startet livet i tøffere kår. De som klarte å skape seg et liv igjennom utfordringer opplevde også lykke. Så fravær av komfort utgjorde ikke nødvendigvis at man ble «for evig ulykkelig», men at man faktisk vokste på hvordan man håndterte sine utfordringer. Perspektivet som ble opplevet etter å ha gått igjennom store utfordringer kunne faktisk øke lykken igjennom nytt perspektiv.

Mestringsmekanismene på livets utfordringer utgjorde store forskjeller. De som klarte å ha et større perspektiv hadde lykkeligere liv enn de med mindre og mer innadrettet fokus. Og det var ikke nødvendigvis at livene deres var enkle som gjorde de lykkelige.

Denne svært omfattende studien er unik i sitt slag, og kan kanskje hjelpe oss å zoome ut og se ting i et litt annet perspektiv. Spennende lesning med fine perspektiver som kan hjelpe på når vi blir litt for nærsynte på de tingene i livene våre som ikke har så mye å si – i det lange løp. Carpe diem anyone?

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study