Ikke så veldig glade jul

 

 

 

Ikke alle gleder seg til jul. Julen er høytid for forventinger som ikke innfris, og julelysene setter skarpt søkelys på hva mange føler de mangler og savner i livene sine. Tradisjonelt trigges vi også av de næreste relasjonene vi har. Julen kan for noen være høytid for stress, krangling, kritikk og konflikter. Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen. Hvordan gjøre noe med dette og skape en lettere juletid? Hva skal julen egentlig handle om?

julestress

 Mange havner i en haug av forventninger som tilslutt truer med å kvele de, eller gjør de til udetonerte bomber. Familie vi er glade i, men ikke nødvendigvis kommer overens med – skal vi tilbringe masse tid med. Juletiden er høytid for forventinger, stress og krav fra andre og ikke minst deg selv.  Eller det kan være at ensomhet blir forsterket, sorg blir understreket, eller samlivsproblemer som blir mer synlig under juletrelysene. Kanskje du har økonomiske problemer som gjør at du ikke kan feire slik du ønsker. Det kan utfordre ditt egenverd og hente frem følelser av dårlig samvittighet, skyld og skam som spiser av selvfølelsen.

Vi eksponeres mye for «julens budskap» rundt oss i denne perioden – men det ender ofte opp med følelser av utilstrekkelighet – fordi vi måler oss opp mot idealer eller forventninger som ikke henger på greip. Hvorfor skal vi legge sten til byrden ved å forvente perfeksjonisme hos oss selv i en tid der det er julebord, juleavslutninger, juleverksted, baking, gaveshopping, matlaging, vasking, pynting, julekort, familiebesøk og så videre i lange baner. Dette er i tillegg til jobb og alle andre forpliktelser vi allerede har – og om vi ikke skal legge til enda mer. Så skal man gjerne ha en total innrammet familejul der man selv har kommet inn i julekjolen, er fredfylt og lykkelig med snille, takknemlige barn rundt deg. Det å få til alt vi har satt oss fore, blir et stressende kappløp som kan skape følelser av å ikke strekke til. Når fakta er at du gjør for mye for kanskje litt malplassert grunner. Det handler for mye om å prestere og få det finest og mest perfekt. Til hvilken pris? Det ser «perfekt» ut på overflaten, men selv er du stresset, utslitt og irritabel. Ikke akkurat glade jul.

depressed at christmas

Glemte verdier må frem igjen

Vi glemmer ofte i stressjaget hva verdiene våre faktisk er, under alle disse opplevde forventingene til oss. Når vi blir stresset med forventninger opp i halsen, så kommer selvhøytideligheten og hilser på. Julen skulle kanskje ideelt sett – som kulturell feiring – handle om å spre kjærlighet, godhet, være sjenerøs og by på seg selv. Det er god motgift til selvhøytideligheten. Dropp mange punkter på gjøremålslista, og finn noen som du kan hjelpe –  i ditt nærmiljø eller i vedledige organisasjoner.

Vi glemmer også å være bevisst hva vi har å være takknemlige for i all denne overfloden. Takknemlighet betyr ikke at man aksepterer det som er vondt eller vanskelig,  men setter søkelyset på det du faktisk har i livet ditt som er bra. Det gjør at vi setter mer pris på hva vi får og er mer tilstede i møtet med andre mennesker.

Velg sjenerøsitet, særskilt i møte med «vanskelig familie». Velg å se bort fra eventuelle kommentarer eller oppførsel som kan irritere. Avled også situasjoner ved å fokusere på noe annet. Tenk på hva du ønsker å oppnå, og hent frem «the christmas spirit». Våg å si det gode du føler. Du trenger ikke store ord, bare si det. Så klart om noen snakker stygt til deg er det viktig sette grenser for hvordan du vil ha det, men gjør det rolig og uten å svare med samme mynt.

Om du stadig forsøker å «reparere» vanskelige familiekonstellasjoner, der du ender opp som et utslitt vrak til sist, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. Når situasjonen er uholdbar så trekk deg unna. Du kan lage en alternativ jul og fylle høytiden med mennesker og opplevelser som gir deg noe positivt – og kanskje snu fokuset og hjelpe andre som trenger det. Lykke er tross alt ikke utelukkende fravær av motstand – men opplevd mening.

God Jul!

christmas lights dog

 

 

Sjalusi er ikke bevis på kjærlighet

«Jeg er jo bare slik fordi jeg elsker deg».
Sjalusi er for noen en misoppfattet bekreftelse på kjærlighet. Men det er snarere havesyke. Eiertrang. En dyp mistillit med røtter i lav selvfølelse. Om partneren din er sjalu er det ikke fordi han er ekstra forelsket i deg . Det er viktig å heller ikke provosere frem sjalusi for å få bevis på kjærlighet. Det er også forskjell på besettelse og et lite stikk i magen når noen åpenlyst flørter med kjæresten din.

Sykelig sjalusi er manglende tillit til at man er bra nok slik man er, og man føler seg ikke fortjent til kjærlighet. Det kan bli en ekstrem måte å søke bekreftelse utenfra på, og kan stelle i stand mye drama og usikkerhet i forholdet, som i utgangspunktet er utfordrende nok uten.

Jealous_Partner

Det er viktig å skille mellom berettiget mistanke og oppførsel hos partneren som trigger usikkerhet, og sjalusi som en fantasi som har flyttet inn i hodet vårt og gjør at vi ser partneren og verden igjennom stygge, grønne «sjalusibriller».

Sjalusi oppstår som oftest ikke som årsak til noe den andre gjør – men på grunn av din egen usikkerhet. Det kan begynne som forholdsvis uskyldige tanker, men utvikle seg til å bli en besettelse som gjør vondt og som gjør at du blir irrasjonell og dermed skader ditt eget forhold.

Lav selvfølelse ligger ofte bak sjalusi, og det er den som er sjalu sitt ansvar å ta grep for å håndtere det og jobbe med årsakene bak.

Om du eller kjæresten provoserer frem krangler og kommer med beskyldninger på grunnlag av filleting for å få bekreftelse – så er det et tydelig tegn på at sjalusien har tatt overhånd.

Om sjalusien er berettiget er det vårt eget ansvar å gå ut av forholdet. Om du er trygg på deg selv, men tar du partneren din i løgn, oppdager du ham i seng med en annen eller på noen annen konkret måte får bekreftet at mistanken er reell, er det ditt eget ansvar å bryte forholdet. Du kan velge å ha tro og tillit til de menneskene du er glad i, men når de bryter tilliten, er det ditt ansvar å gjøre noe med det.

better-to-have-loved-and-lost-ask-allie-8-19-13-300x210

En som har levd lenge med sjalusi har «trent» så lenge på den at den føles som en naturlig del av livet. Men det er mulig å få hjelp i terapi eller coaching, og få med seg verktøy for å endre tankesettet. Selv om det kan ta tid og være vanskelig – så er det mulig.

Sykelige sjalu personer har «hull i selvfølelsesbøtta», og uansett hvor mye du sier du elsker dem og gir bekreftelse, så når det ikke frem og er aldri nok. Om partneren din er overdrevent sjalu er å være ærlig og ta det opp på en tydelig og kjærlighetsfull måte, og å oppfordre til å oppsøke hjelp hos en coach eller terapeut om det har gått for langt. Det er vanskelig å skulle snu på en vedvarende sjalusi uten hjelp utenfra.

Dette kan du gjøre

  • Det første steget er å innrømme overfor seg selv og partneren at man har et problem med sjalusi, og at man ønsker å gjøre noe med det.
  • Vær åpen med hvordan du føler det og oppsøk hjelp
  • Det er essensielt å se sin egen rolle i problemet. Vær klar over at det er din egen lave selvfølelse som gjør at du går rundt med denne sjalusien, og selvfølelse kan trenes opp
  • Gjennom å styrke selvfølelsen og å undersøke hvorfor du føler deg så usikker kan du med tid, tålmodighet og hjelp bryte den onde sirkelen.
  • Bli bevisst tankene dine og jobb med ditt egenverd. For å ta i mot kjærlighet må du nemlig føle at du er verdt å elske og det må du selv gjøre noe med.

 

Sier du ofte JA når du mener NEI?

Føler du som oftest at man alltid bør si ja – «fordi det er slik man bør gjøre»? Melder du deg til og med frivillig til å ta på deg oppgaver og ansvar du egentlig ikke vil eller har tid til? Når du ikke setter grenser for deg selv, er det ofte fordi du er redd for at andre ikke skal like deg eller bli skuffet over deg. For hva om du skuffer noen, eller ikke lever opp til forventningene deres (som du heller ikke nødvendigvis vet noe om)?

i am enough

Du nedprioriterer da dine egne forventninger, drømmer og ambisjoner og lar andres krav styre deg. Muligens tenker du kanskje i banene «han burde ha skjønt at jeg ikke ville det slik», eller «de burde ikke ha spurt meg om dette». Så når du da ikke sier nei, så kan det hende at du blir forarget under overflaten og irriterte under overflaten på de eller det det gjelder.

Selv om det er ønskelig at andre fanger opp hint eller klarer å lese tankene våre for å skjønne hva vi vil, så er det vårt eget ansvar å tydelig si i fra.

Personlig integritet
Vi kan ikke være enige med alle hele tiden, alle har sine forventinger og ambisjoner, og som mennesker er vi ulike, som igjen gjør at vi har motstridende meninger og ønsker til tider. Det er ikke sunt eller realistisk å like alle eller å tro at alle skal like deg.

For å trene opp selvfølelsen er det viktig å sette grenser for deg selv, og å være tydelig med andre om det. Personlig integritet er å være ærlig og oppriktig overfor seg selv, og også å holde det vi lover. Når vi bryter et løfte går det utover selvfølelsen. Dermed blir det desto viktigere å ha selvinnsikt i hvor grensene våre går, og være tro mot våre egne normer og verdier. Det gjør også at vi prioriterer lettere hvilke relasjoner vi skal ta hand om i livet vårt.
selfrespectquotes

Ærlighet eller selvhevdelse?

Enkelte mennesker sier «jeg snakker rett fra levra, det må folk tåle». Det er gjerne de som rakker ned på andre for å hevde seg selv, og har lite med personlig integritet å gjøre. De blander sine meninger med hva som er sannhet og hva som er deres meninger.
Om du har mennesker i livet ditt som du ikke trives med er det også ditt ansvar å ta tak i det.

For høye krav til deg selv
Mange av de som sliter med å sette grenser for seg selv er gjerne også omsorgsfulle mennesker som liker å gi. Det er ikke nødvendigvis svaret for empatiske mennesker å begynne med å alltid si nei. Det er viktig å se hvor balansen finnes mellom det å gi for å glede i stedet for å gi for å bli likt. Givende mennesker er gjerne også gode til å ha mange baller i luften på en gang. Problemene kan oppstå når de blander sine prestasjoner med egenverdet. Det er derfor viktig at vi ser på totalen i livene våre når vi prioriterer, og at vi sier nei når det går i mot våre grenser, og ja når det er noe vi kan og ønsker.

wpid-facebook_-620027464

Hva kan du gjøre videre?
Dine prestasjoner er ikke ditt egenverd, og selv om du gjør feil av og til, betyr det ikke at du er dårlig!
Vær tålmodig med deg selv, for det kan ta tid å endre handlingsmønster – det handler om å øve!

Du kan øve på å:

  • Bli bevisst på hva slags situasjoner og mennesker du har problemer med å si nei til. Klargjør dine egne grenser, og bestem deg for neste gang en situasjon oppstår skal du velge å si nei. Det går ikke alltid første gangen, men igjen er det viktig at du er tålmodig med deg selv.
  • Snu tankene, helst når de kommer, og tenk: «dette er nytt for meg, men jeg øver. Nå setter jeg stopp for den tanken her – det holder.»
  • Tren på å øke selvfølelsen – med god selvfølelse utgår du fra deg selv og ikke alle andre.
  • Bekreft deg selv positivt for hver gang du er tydelig og setter grenser, det er steg fremover på veien til sterkere egenverd.