Ikke så veldig glade jul

 

 

 

Ikke alle gleder seg til jul. Julen er høytid for forventinger som ikke innfris, og julelysene setter skarpt søkelys på hva mange føler de mangler og savner i livene sine. Tradisjonelt trigges vi også av de næreste relasjonene vi har. Julen kan for noen være høytid for stress, krangling, kritikk og konflikter. Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen. Hvordan gjøre noe med dette og skape en lettere juletid? Hva skal julen egentlig handle om?

julestress

 Mange havner i en haug av forventninger som tilslutt truer med å kvele de, eller gjør de til udetonerte bomber. Familie vi er glade i, men ikke nødvendigvis kommer overens med – skal vi tilbringe masse tid med. Juletiden er høytid for forventinger, stress og krav fra andre og ikke minst deg selv.  Eller det kan være at ensomhet blir forsterket, sorg blir understreket, eller samlivsproblemer som blir mer synlig under juletrelysene. Kanskje du har økonomiske problemer som gjør at du ikke kan feire slik du ønsker. Det kan utfordre ditt egenverd og hente frem følelser av dårlig samvittighet, skyld og skam som spiser av selvfølelsen.

Vi eksponeres mye for «julens budskap» rundt oss i denne perioden – men det ender ofte opp med følelser av utilstrekkelighet – fordi vi måler oss opp mot idealer eller forventninger som ikke henger på greip. Hvorfor skal vi legge sten til byrden ved å forvente perfeksjonisme hos oss selv i en tid der det er julebord, juleavslutninger, juleverksted, baking, gaveshopping, matlaging, vasking, pynting, julekort, familiebesøk og så videre i lange baner. Dette er i tillegg til jobb og alle andre forpliktelser vi allerede har – og om vi ikke skal legge til enda mer. Så skal man gjerne ha en total innrammet familejul der man selv har kommet inn i julekjolen, er fredfylt og lykkelig med snille, takknemlige barn rundt deg. Det å få til alt vi har satt oss fore, blir et stressende kappløp som kan skape følelser av å ikke strekke til. Når fakta er at du gjør for mye for kanskje litt malplassert grunner. Det handler for mye om å prestere og få det finest og mest perfekt. Til hvilken pris? Det ser «perfekt» ut på overflaten, men selv er du stresset, utslitt og irritabel. Ikke akkurat glade jul.

depressed at christmas

Glemte verdier må frem igjen

Vi glemmer ofte i stressjaget hva verdiene våre faktisk er, under alle disse opplevde forventingene til oss. Når vi blir stresset med forventninger opp i halsen, så kommer selvhøytideligheten og hilser på. Julen skulle kanskje ideelt sett – som kulturell feiring – handle om å spre kjærlighet, godhet, være sjenerøs og by på seg selv. Det er god motgift til selvhøytideligheten. Dropp mange punkter på gjøremålslista, og finn noen som du kan hjelpe –  i ditt nærmiljø eller i vedledige organisasjoner.

Vi glemmer også å være bevisst hva vi har å være takknemlige for i all denne overfloden. Takknemlighet betyr ikke at man aksepterer det som er vondt eller vanskelig,  men setter søkelyset på det du faktisk har i livet ditt som er bra. Det gjør at vi setter mer pris på hva vi får og er mer tilstede i møtet med andre mennesker.

Velg sjenerøsitet, særskilt i møte med «vanskelig familie». Velg å se bort fra eventuelle kommentarer eller oppførsel som kan irritere. Avled også situasjoner ved å fokusere på noe annet. Tenk på hva du ønsker å oppnå, og hent frem «the christmas spirit». Våg å si det gode du føler. Du trenger ikke store ord, bare si det. Så klart om noen snakker stygt til deg er det viktig sette grenser for hvordan du vil ha det, men gjør det rolig og uten å svare med samme mynt.

Om du stadig forsøker å «reparere» vanskelige familiekonstellasjoner, der du ender opp som et utslitt vrak til sist, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. Når situasjonen er uholdbar så trekk deg unna. Du kan lage en alternativ jul og fylle høytiden med mennesker og opplevelser som gir deg noe positivt – og kanskje snu fokuset og hjelpe andre som trenger det. Lykke er tross alt ikke utelukkende fravær av motstand – men opplevd mening.

God Jul!

christmas lights dog

 

 

Når irritasjonen ikke kan sies

Hva gjør du når du irriterer deg over ungen til venninnen din, kona til broren din, svigermor eller til og med hunden til kompisen din? Å bli sint og irritert er en helt naturlig del av livet og kan være en nyttig og sunn reaksjon. Men når irritasjonsmomentene er tilknyttet noe sårbart hos noen som står oss nære er det enda mer utfordrende. Hva gjør du? Biter av deg tunga eller sprekker på feil tidspunkt og skjeller ut den uoppdragne ungen til venninnen din?

annoying-people-480x370

Hva irritasjonen gjør
Klart det er naturlig og lov å få irritere seg over det man vil, men det kan være nyttig å se på hvor verdifullt akkurat det er og hvor mye energi det tar fra oss. Om vi stadig blir irritert og sint, kan det sette seg fast i hodet og du kommer stadig tilbake til det som hakk i en tann. Det kan skape unødvendig stress og ta fokus fra viktige ting.  Irritasjon og sinne tar kraft. Vi kan også bli fanget i sinne og overreagere på en filleting vi senere angrer sterkt på.

Små irritasjoner som får grobunn

De fleste av oss har selvsagt irritasjonsmomenter som trigger oss mer enn andre. Når du irriterer deg over mindre ting hos andre, og det gjentar seg, kan det vokse og vokse og bli noe som okkuperer hodet ditt. Kanskje du tenker mer og mer på den uoppdragne ungen til venninnen din, og legger til negative tanker om barneoppdragelse hos andre og legger merke til lignende “tilfeller” rundt omkring. Tilslutt kan det oppleves som at de du er irritert på har ”flyttet inn” i hodet ditt. Da er det på høy tid å gjøre noe med det.

funny-cat-face-look-bored-annoyed

Det har med deg selv å gjøre

Om du hytter neven mot dommeren på “Skal vi danse” og snakker nedsettende om han, når du forer deg selv med selvrettferdige kritiske stemmer i hodet ditt om bikkja til naboen med rare klær på – eller synes folk går for sakte på gata…det er det samme svaret stort sett:

Når vi setter oss fast i sinne og irritasjon har det med oss selv å gjøre. Noe i oss selv oppleves som trigget. Ønsker du virkelig å gå og tenke og irritere deg over ganske trivielle ting og bruke din verdifulle tid på det?

Når bør du si noe?

Hvis du kan svare ja på alle tre spørsmålene her under så kan det hende du bør si noe:

  1. Bør det her sies?
  2. Bør det her sies av meg?
  3. Bør det her sies av meg nå?

Når du velger å si noe kritisk om folk sine barn eller kjærester, noen de holder høyt, så setter du din relasjon til de på prøve. Derfor er det desto mer viktig at du tenker svært nøye over hva du vil oppnå med å si det som irriterer deg. Be om å få alenetid med venninnen din heller, og husk at du har mest sannsynlig sider ved deg som irriterer andre.

For å bli fri fra irritasjonene kan det hjelpe å stille seg selv spørsmålene:

Hvem er jeg sint på?
Hvorfor?
Hvilket behov i meg er truet?
Hva er min del?
Hva kan jeg gjøre for å endre det?
Trenger jeg å si i fra?

Mia Törnblom har i sine bøker noen irritasjonsøvelser som er nyttige å bruke for å bli fri fra irritasjonene. Les i «Selvfølelse nå» eller «Mer selvfølelse» for gode verktøy.

Likestilling i husarbeid = større sjanse for samlivsbrudd?

En fersk rapport fra Nova viste tilsynelatende en sterk sammenheng mellom skilsmisse i forhold der mannen gjorde like mye eller mer husarbeide enn kvinnen. Jeg ble invitert på NRK Østlandssendingen der jeg er fast «ekspertcoach» for å diskutere dette.
Her er link til hele programsegmentet:

http://www.youtube.com/watch?v=z5HKLSvYDBE&feature=youtu.be

Jeg har aldri opplevd at en klient eller noen andre har kommet og sagt at de ønsker å skille seg eller gjøre det slutt på grunn av husarbeid. Det er de underliggende problemene som forkler seg som små irritasjoner. Når du gnager på noe smått handler det som oftest om noe annet og større som ligger under og lager problemene.

Jeg har faktisk lest sammendraget av rapporten og studert flere deler av selve rapporten. Oppslag i media hylte ut om at menn ikke måtte gjøre for mye husarbeid hjemme for da kunne de bli skilt. Det oppslagene ikke poengterte var at statistikken viste at det var en svært liten prosentandel av alle menn spurte som faktisk gjorde like mye eller mer husarbeid hjemme. Rapporten konkluderte med: «likedeling av arbeidet har ikke så mye å si for den generelle følelsen av tilfredshet i forholdet»

Der konkluderte de rett tror jeg. Nemlig at det ikke er husarbeidets fordeling som skaper skilsmisser, men det er våre normer og verdier som påvirker, vår manglende respekt for oss selv, vår lave selvfølelse og hovmod vi utøver på vår partner – og alt dette blir forstørret i store overdoser av stress. Hva skjedde med å elske og ære hverandre der det gjelder mest – i hverdagen? Det nytter ikke å ha et stort regnskap i hodet der du konstant måler hvor mye du selv gjør mot hvor mye partneren gjør. Da vil du alltid skylde på og projisere over på den andre skyld og hovmod. Husk når du peker en finger på partneren peker du egentlig tilbake på deg selv.

Ta din andel først, ellers kan du lage et lite kaos for deg selv! Forsøk å se deg selv utenfra. Du har garantert egne mangler som du kanskje trenger å gjøre noe med, i allefall se på de og vær de bevisst. Om du tar ansvar for dine egne mangler først kan du åpne døren for at partneren gjør det samme, og at dere spiller på lag – sammen mot deres felles mangler. Føles bedre enn mot hverandre – ikke sant?

Kommunikasjonen er det som lager mest trøbbel. Som vi har fått høre inntil kjedsommelighet: god kommunikasjon trengs for å bygge et godt og varig forhold. Oppvask eller ikke oppvask er ikke det mest avgjørende for lykken, men det kan bidra til å skape gnisninger i forholdet.

Men hva kan man gjøre?

  • Begynn med deg selv først – se din andel i situasjonen, og se om du faktisk beskylder den andre for ting du egentlig selv har en andel i. Se også dine egne mindre gode egenskaper og ta de med i bevisstheten din før du anklager i vei.
  • Det går an å si i fra uten å klage! Si hva du opplever er problemet – si at det gjør deg sliten for eksempel
  • Husk at du mest sannsynlig har andre standarder og krav. Kommuniser disse og se om partneren din er enig – om ikke finnes det kompromiss
  • Bruk humor! Det tar brodden av mange unødvendige krangler og tar bort alvoret vi legger på ting som ikke behøver å være så alvorlige. Om noen glemmer å skru på tannpastatuben er det ikke en personlig krenkelse mot deg!
  • Om det er praktiske gjøremål som er skjevfordelt, snakk sammen om alt det praktiske som må gjøres og se hvem som er best på hva, hvem som synes hva er lettest. Det er alltid en god start. Resten er det dere må bli enige om- som et team. Det er ikke en mot den andre. Det er dere mot verden- husk det!

 

 

Unngå at sommerferien blir krangleferie!

Hvordan unngår du irritasjon og krangling i familieferien?

Sommerferien er like rundt hjørnet og vi gleder oss til å slappe av og nyte lange dager med opplevelser, romantiske solnedganger og endeløse måltider med god mat der alle er glade og livsnytelsen er på topp. Kanskje vi til og med har hatt riktig romantiske drømmer om hvor fint det skal bli. Men ønskene om ferieidyll kan bli til forventninger som ikke blir møtt og skape irritasjon og krangel i ferien. Hva om ferien setter søkelyset på såre tema dere ikke har turt å adressere?

Når ferien gjør problemene synlig

Kanskje kan ferien avdekker tema i forholdet som har vært ikke var vært snakket om, tåkelagt og gjemt under en trykket overflate? Det er forhold som kanskje har haltet avgårde en stund der den ene grå hverdagen har avløst den andre uten at man har turt å innrømme det overfor seg selv eller partneren. Når man plutselig har tid til overs og er sammen hele tiden kan det bringe frem verkebyller som dere har klart å unngå tidligere. Om det er tilfellet så er det viktig å tenke på hva du ønsker å oppnå.

Se din delaktighet i problemet og ta ansvaret

Er temaet slik at du er nødt å ta det opp på ferien så tenk igjennom hva du ønsker å si før du tar det opp og ha formuleringene klare. Sørg for at du ser din egen delaktighet i problematikken og at du tar ansvar for din del. Si til den det gjelder at du ser ditt ansvar i problemet og spør om dere kan snakke om det. Kommuniser det klart til den det gjelder uten at du legger for mye skyld og peker finger men at du formulerer deg litt mer i observasjonsmodus, eksempelvis: “jeg opplever deg som…”

Sommerferiens forventningsluftslott

Opplever du at du blir skuffet over ferien og at romantikken uteblir, ungene skriker og regnet øser ned? Klart det er lov å bli skuffet men det er kjipt å forbli skuffet hele ferien. Du kan jobbe med å adoptere en innstilling der du aksepterer det du ikke kan gjøre noe med – som for eksempel været – og gjør noe med det du kan endre! Du kan også fokusere på det du er takknemlig for og ikke ta deg selv så høytidelig. Om det er partneren det gjelder, ta ansvar og fortell om dine forventninger. Om det er noe du ønsker deg men ikke får hos kjæresten er det ikke sikkert vedkommende vet om det engang. Ikke fall for fristelsen å tenke “det burde han/hun skjønt!”. Det er ditt ansvar å kommunisere dine forventninger.

Flere tips for å gjøre ferien gladere:

  • Vær sjenerøs med bekreftelser, komplimenter og glede uten å måle på hvor mye som er gitt
  • Fokuser på det som er godt og du kan være takknemlig for
  • Selvhøytidelighet får ikke være med i feriekofferten – dyrk dine lekne sider og dyrk frem latteren. Livet er for kort til å ikke nytes og for kort til å være knuslete med kjærligheten

God sommer!

 

Les mer om julens utfordringer i den nye storfamilien på Kvinneguiden

Her er et lite utdrag fra min artikkel på Kvinneguiden:

«Familierelasjonene våre er for mange svært annerledes nå enn for bare noen år siden. Vi har flere og mer varierte familiekonstellasjoner, gjerne med mine, dine og våre barn. Muligens har også foreldrene dine giftet seg på nytt.
Hvem skal være hos hvem? Hva med julegavene? Skal alle få? Hans familie, din familie, og hva med venner og bekjente? Hvordan innfrir man alle forventningene uten å skuffe noen? »
Følg linken for å få tipsene videre:-)
http://www.kvinneguiden.no/artikler/jul_i_ny_familie/104744

Annika på NRK Østlandssendingen om Julens utfordringer i den nye storfamilien

Familierelasjonene våre ser gjerne svært ulike ut enn de gjorde for bare noen år siden. Vi har flere og mer varierte familiekonstellasjoner, og er kanskje sammen med noen som har barn fra før. Muligens har også foreldrene dine giftet seg på nytt. Hvem skal være hos hvem? Hva med julegavene, skal alle få? Hans familie, din familie, hva med venner og bekjente? Hvordan innfrir man alle forventningene uten å skuffe noen?

Spol frem til 39:39 for å høre meg snakke om hvordan å deale med noen av temaene

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/812754/

Hopp i havet ?