Ikke så veldig glade jul

 

 

 

Ikke alle gleder seg til jul. Julen er høytid for forventinger som ikke innfris, og julelysene setter skarpt søkelys på hva mange føler de mangler og savner i livene sine. Tradisjonelt trigges vi også av de næreste relasjonene vi har. Julen kan for noen være høytid for stress, krangling, kritikk og konflikter. Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen. Hvordan gjøre noe med dette og skape en lettere juletid? Hva skal julen egentlig handle om?

julestress

 Mange havner i en haug av forventninger som tilslutt truer med å kvele de, eller gjør de til udetonerte bomber. Familie vi er glade i, men ikke nødvendigvis kommer overens med – skal vi tilbringe masse tid med. Juletiden er høytid for forventinger, stress og krav fra andre og ikke minst deg selv.  Eller det kan være at ensomhet blir forsterket, sorg blir understreket, eller samlivsproblemer som blir mer synlig under juletrelysene. Kanskje du har økonomiske problemer som gjør at du ikke kan feire slik du ønsker. Det kan utfordre ditt egenverd og hente frem følelser av dårlig samvittighet, skyld og skam som spiser av selvfølelsen.

Vi eksponeres mye for «julens budskap» rundt oss i denne perioden – men det ender ofte opp med følelser av utilstrekkelighet – fordi vi måler oss opp mot idealer eller forventninger som ikke henger på greip. Hvorfor skal vi legge sten til byrden ved å forvente perfeksjonisme hos oss selv i en tid der det er julebord, juleavslutninger, juleverksted, baking, gaveshopping, matlaging, vasking, pynting, julekort, familiebesøk og så videre i lange baner. Dette er i tillegg til jobb og alle andre forpliktelser vi allerede har – og om vi ikke skal legge til enda mer. Så skal man gjerne ha en total innrammet familejul der man selv har kommet inn i julekjolen, er fredfylt og lykkelig med snille, takknemlige barn rundt deg. Det å få til alt vi har satt oss fore, blir et stressende kappløp som kan skape følelser av å ikke strekke til. Når fakta er at du gjør for mye for kanskje litt malplassert grunner. Det handler for mye om å prestere og få det finest og mest perfekt. Til hvilken pris? Det ser «perfekt» ut på overflaten, men selv er du stresset, utslitt og irritabel. Ikke akkurat glade jul.

depressed at christmas

Glemte verdier må frem igjen

Vi glemmer ofte i stressjaget hva verdiene våre faktisk er, under alle disse opplevde forventingene til oss. Når vi blir stresset med forventninger opp i halsen, så kommer selvhøytideligheten og hilser på. Julen skulle kanskje ideelt sett – som kulturell feiring – handle om å spre kjærlighet, godhet, være sjenerøs og by på seg selv. Det er god motgift til selvhøytideligheten. Dropp mange punkter på gjøremålslista, og finn noen som du kan hjelpe –  i ditt nærmiljø eller i vedledige organisasjoner.

Vi glemmer også å være bevisst hva vi har å være takknemlige for i all denne overfloden. Takknemlighet betyr ikke at man aksepterer det som er vondt eller vanskelig,  men setter søkelyset på det du faktisk har i livet ditt som er bra. Det gjør at vi setter mer pris på hva vi får og er mer tilstede i møtet med andre mennesker.

Velg sjenerøsitet, særskilt i møte med «vanskelig familie». Velg å se bort fra eventuelle kommentarer eller oppførsel som kan irritere. Avled også situasjoner ved å fokusere på noe annet. Tenk på hva du ønsker å oppnå, og hent frem «the christmas spirit». Våg å si det gode du føler. Du trenger ikke store ord, bare si det. Så klart om noen snakker stygt til deg er det viktig sette grenser for hvordan du vil ha det, men gjør det rolig og uten å svare med samme mynt.

Om du stadig forsøker å «reparere» vanskelige familiekonstellasjoner, der du ender opp som et utslitt vrak til sist, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. Når situasjonen er uholdbar så trekk deg unna. Du kan lage en alternativ jul og fylle høytiden med mennesker og opplevelser som gir deg noe positivt – og kanskje snu fokuset og hjelpe andre som trenger det. Lykke er tross alt ikke utelukkende fravær av motstand – men opplevd mening.

God Jul!

christmas lights dog

 

 

Lykkeparadokset

Jakten på lykken gjør oss ulykkelige. Måleenheten i prestasjonskulturen blir å akkumulere vellykkethet med tilhørende statussymboler – som vi tror skal oversettes til lykke og følt kontroll. Vi sammenligner oss deretter med de som har det samme, mindre eller mer. Negative følelser skal undertrykkes og ignoreres. Mye av selvutviklingslitteraturen insisterer på «fake it till you make it», og oppfordrer til tider at vi skal klistre på et glis uansett hvordan vi har det. Distraksjon og å velge en positiv innstilling kan være bra – men når du går rundt med et delfinglis –  samtidig som du innerst inne har det jævlig – så fornekter du deg selv. Hvordan du faktisk føler deg har noe å si deg , og har en verdi.

Lykke er ikke fravær av motstand. Det er opplevd mening. Og det krever at følelsesbarometeret virker.

when i get sad

Unngår du negative følelser for en hver pris?

De fleste av oss har en tendens til å gradere følelsene våre i positive og negative, og unngår de negative aktivt. Vi forsøker kanskje å dempe de negative følelsene med å distrahere oss selv, fokusere på noe annet, fortrenge eller å bedøve de. Hva oppnår du da? Kanskje kortvarig lettelse, men etter hvert øker du distansen mellom hvem du innerst inne er og hvem du viser verden. Når du aktivt undertrykker disse følelsene og forsøker å kontrollere de, så øker de i styrke – i underbevisstheten. Forskning viser også at vi er styrt av underbevisste prosesser i hjernen hele 95% av tiden. Enkelt sagt; det du aktivt forsøker å bekjempe vil vokse. Det funker mao ikke «bare å tenke positivt» for å dempe negative følelser.

Når du fornekter en del av deg selv –  så fornekter du hele.

Ditt eget indre veiledningssystem – «følelsesbarometeret» ditt – slutter å virke ordentlig når du ikke respekterer eller forholder til i følelsenes informasjon til deg. Du kan ikke over tid selektivt undertrykke enkelte følelser og distansere deg. Når du forsøker å gjøre følelsene dine numne så går alt med i dragsuget. Du undertrykker nemlig også det i deg som gjør nettopp deg unik. Dine talenter, din helhet, ditt autentiske og feilbarlige selv. Denne undertrykkelsen gjør oss jevnt over mindre rustet til å håndtere utfordringer når de skjer. For da blir all motstand fraværet av lykke.

overthinking

Forskning viser at det virkelig er:  «ikke hvordan du har det men hvordan du tar det»

Alle vil oppleve motgang. Livet byr garantert på mange typer problemer, sorg og smerte. Det er hvordan du klarer å bearbeide motgangen, og samtidig beholde en slags mening i tilværelsen som utgjør forskjellen. Det bekreftes  i en svært omfattende studie utført på avgangsstudenter på Harvard i en tidsperiode på over 75 år. Studien bekreftet at lykke var egentlig opplevd «mening med livet»  – ikke fravær av motgang eller negative opplevelser. Det var ikke suksess, penger eller karriere som var det de svarte var deres lykke – det var hvor godt de kjente seg selv, at de hadde nære venner og en livspartner. Dårlige livsvilkår fra barndom av var heller ikke nødvendigvis noe negativt. De som var lykkelige over et langt liv hadde utfordringer, men de hadde tillit til at de kunne finne en måte å takle det på. Mange rapporterte til og med at store negative omveltninger hadde bragt mer mening og at det faktisk økte lykkefølelsen i livene deres. Les gjerne mer her:

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study

Så hva gjør jeg med de negative følelsene da???

Mental trening funker – men ikke alle typer teknikker innen mental trening funker. Det å tro at man kan bruke militær kampvilje for å tenke seg ut av depressive tanker vil kunne medføre at du blir mer depressiv og føler deg som en taper når det ikke fungerer. For viljestyrke er ikke en uuttømmelig kilde, og å kjempe med negative tanker skaper en tilstand av kamp i deg. Men det finnes måter å jobbe med tanker på som kan påvirke følelsene positivt, og som gjør at du klarer å være mer bevisst tilstede i ditt eget liv. Og ikke minst tørre å føle.

Det er ingen kortsiktige, quick fix – løsninger som virker på sikt,  men det finnes mentale treningsteknikker som gjør at du kan forholde deg til tankene dine uten å dømme, uten å ta de seriøst eller overveldes av «negativt selvsnakk» eller dårlige minner. Det krever mot, øvelse og et ønske fra deg selv om å tørre å være mer i en bevisst tilstand og faktisk akseptere deg selv. Sjekk ut for eksempel Russ Harris’ bok «Lykkefellen», en flott ressurs med gode teknikker. Bruce Lipton har også forsket på det kjemiske aspektet ved lykke, spennende lesning i boka «The Honeymoon effect». Mindfulness teknikker kan også funke. Men mange trenger hjelp for å lære å tenke på nye måter, så oppsøk gjerne en Coach eller terapeut som jobber med slike teknikker. For eksempel kan du lese mer her om hvordan jeg jobber: http://annikarichardsen.wordpress.com/coaching/

Mange er så redde for å ikke være bra nok, det triste er at mange blir bleke kopier av seg selv i jaget på lykken. Mest sannsynlig er du et utrolig flott menneske som krever for mye av deg selv, sammenligner deg selv med «perfekte idealer» og legger stein etter stein på byrden av for høye forventninger.  Du gjør nok, er nok og det holder i massevis. På tide å slippe taket.

Gir råd i Norsk Ukeblad denne uken: tør å drømme uansett alder!

Er det for sent å realisere drømmene sine etter fylt 50 år? Jeg er intervjuet i forbindelse med en reportasje i Norsk Ukeblad denne uken om å tørre å gå for sine drømmer, selv etter å ha fylt 50. Mange tror de er for gamle eller at det er for sent. Men det stemmer ikke! Når du har passert 50 har du mange fordeler med tanke på å skulle realisere drømmene dine!

Norsk Ukeblad_Over 50 men langt fra ferdig _ekspertråd_septembe0001Norsk Ukeblad_Over 50 men langt fra ferdig _ekspertråd_septembe0002

Mange tror at å oppnå sine drømmer har en holdbarhetsdato iht alder, og at drømmeoppnåelse er forbeholdt de unge. Tull og tøys. Fordelene ved å gå for sine drømmer når man er godt voksen er blant annet at man har tonnevis av livserfaring, og at du kjenner deg selv mye bedre. Da er du kanskje bedre rustet for å vite hva som egentlig vil bety noe for deg, dine talenter og egenskaper. Du står kanskje friere til å gjøre det du ønsker da barna er blitt voksne du er godt etablert  – også økonomisk.

Men uansett om du er godt voksen eller ikke, det er viktig å forholde seg til drømmene sine! Det å ha et bevisst forhold til de vil gjøre det enklere å trekke de inn i en målplanlegging. For å drømme i årevis om det samme uten å begynne å ta små steg i den retningen, vil kunne virke som om drømmen skyves lengre og lengre foran deg. Og da virker det som om det blir mer og mer umulig. En praktisk og metodisk måte å får drømmene frem på er å lage lister, og dele opp målene i mindre og gjennomførbare biter. Da har du i alle fall begynt.

Les mer i Norsk Ukeblad denne uken, og la deg inspirere av flotte kvinner over 50 som tok steget og realiserte drømmene sine i voksen alder 🙂

 

 

 

Hvem har vel tid til å leve i nuet? Artikkel i KK med meg i dag!

 

I dag er jeg bidragsyter i en artikkel på KK.no om å leve i nuet. Hvem har vel tid til det?

Jeg tror noe av årsaken til at mange føler at hverdagene fyker forbi uten noen stor mening, er fordi vi er overveldet av alt vi må forholde oss til, som igjen gjør det utfordrende å fokusere. Mange har en massiv daglig kabal som skal gå opp, så det er ikke rart vi lengter etter fri. I tillegg er vi overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon vi skal forholde oss til igjennom media og i samfunnet vi beveger oss i. «Nuet» kan derfor virke som noe vi skal forholde oss til når vi får dratt på spa eller på ferie.

leve i nuetkk-logo-pink

Forskning viser at opptil 95 prosent av tiden befinner hjernen vår seg i en ubevisst tilstand, dette er fordi den har så mye informasjon og tusenvis av inntrykk å forholde seg til hele tiden – vi tror vi skal klare å forholde oss til dette på en våken og observant måte, men det klarer vi ikke, og da slår hjernen seg på automatikk.

– Forskningen på dette viser også at vi repeterer de samme tankebanene dag etter dag i stor grad.

Det som skjer når hjernen vår tar over styringen er at både meningen med livet og drømmene våre forsvinner i bakgrunnen, noe som gjør at vi får en utfordring med å føle en mening med hverdagene.

– Det er derfor vi tenker «bare det blir fredag» eller «bare det blir ferie». Dette synes jeg er ganske trist, for hadde vi klart å ta innover oss hvordan hjernen fungerer så kunne vi trent på å være mer tilstedeværende i livene våre. Mental trening er noe som kan fungere for de aller fleste, og kan hjelpe oss å bli mer tilstede og ikke minst sette pris på det. Det kan være en utfordring til å begynne med, men det kan hjelpes av å begynne med små ting og øke på, eller å rett og slett oppsøke en Coach.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

http://www.kk.no/livsstil/derfor-b%C3%B8r-du-%C2%ABleve-i-nuet%C2%BB-27636

Forskingen viser veien til «happily ever after»

Finnes det en lykkeformel for et godt liv? Hvilke faktorer er viktigst for et lykkelig og meningsfylt liv? Det er saken det koker ned til for oss alle uansett hvor kul vi ønsker å fremstå på utsiden. Derfor er det spennende når forskning viser tydelige faktorer og sammenhenger på hva som spiller inn. En massiv studie på menneskelig utvikling gjort på 268 Harvard studenter over 75 år viste utallige statistiske korrelasjoner.

Men studiens hovedkonklusjon oppsummeres slik: kjærlighet er lykke. Punktum.

AH + AV

Studien på menneskelig utvikling fulgte disse mennene over et helt liv og undersøkte mange sammenhenger med oppvekst, tilhørighet til familie, kjærlighet, arbeid, krig (studien startet på 1930-tallet) og psykologisk tilpasningsdyktighet. Gruppen hadde et positivt utgangspunkt som uteksaminerte fra Harvard og flere av de endte opp med noen av USA’s topp embeter. Studien viser mye av det vi egentlig vet. Men nå har vi mer konkrete oversikter, og kan se det i mange statistiske sammenhenger.

Hvilke faktorer viste studien som var viktigst?

Love is all you need

Kjærlighet og  var den aller største og viktigste faktoren knyttet opp mot lykke. Selv de i studien som hadde betraktelig suksess og velstand – men ikke kjærlighet – rapporterte at de ikke var lykkelige. Det var selvsagt viktig for mange med karriere, suksess og penger, men det var ikke de faktorene som var avgjørende.

Tilhørighet og tilknytning er også svært avgjørende

Det å føle tilhørighet og oppleve «Connection» med andre, og ha evnen til å knytte til seg gode personlige relasjoner bidro også svært sterkt til opplevd lykke.

Tøff oppvekst og bakgrunn ikke nødvendigvis en hindring

Studien viste det at det ikke nødvendigvis var mindre lykke hos de som startet livet i tøffere kår. De som klarte å skape seg et liv igjennom utfordringer opplevde også lykke. Så fravær av komfort utgjorde ikke nødvendigvis at man ble «for evig ulykkelig», men at man faktisk vokste på hvordan man håndterte sine utfordringer. Perspektivet som ble opplevet etter å ha gått igjennom store utfordringer kunne faktisk øke lykken igjennom nytt perspektiv.

Mestringsmekanismene på livets utfordringer utgjorde store forskjeller. De som klarte å ha et større perspektiv hadde lykkeligere liv enn de med mindre og mer innadrettet fokus. Og det var ikke nødvendigvis at livene deres var enkle som gjorde de lykkelige.

Denne svært omfattende studien er unik i sitt slag, og kan kanskje hjelpe oss å zoome ut og se ting i et litt annet perspektiv. Spennende lesning med fine perspektiver som kan hjelpe på når vi blir litt for nærsynte på de tingene i livene våre som ikke har så mye å si – i det lange løp. Carpe diem anyone?

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study