Har du Sammenligningsmonsteret med deg på trening?

Sammenligner du deg med andre på trening? Står du med skjeve blikk på alle andre og måler deg opp mot deres utseende og prestasjoner? En ting er å inspireres, en annen er når du føler du taper før du har begynt  – fordi det står en cheerleader-lignende sak ved siden av deg. Det fortvilte med å sammenligne seg slik er at du bruker eksterne «bevis» på at du ikke har nådd målene – og føler du like så godt kan gi opp. Den eneste du kan sette mål for og måle deg opp mot er deg selv.

Å få inn trening som en sunn god livsstil kan være utfordrende om du sammenligner deg selv med andre og føler at du taper før du har begynt.

fitness5

Å holde kroppen i form, spise rett og ta vare på helsen er avgjørende faktorer for både selvtillit og selvfølelse. Men på grunn av at vi stadig sammenligner oss med idealer som er langt unna der vi selv er, setter vi forventninger og målsettinger på en noe feil hylle. Vi har nå en ny arena i sosiale medier der vi måler oss opp mot hverandre – og det øker presset ytterligere. Det gjør det lett å glemme den vi egentlig skal måle oss opp mot. Nemlig oss selv.

Vi streber etter den perfekte rumpa, thigh-gap, fettprosent, muskelmasse og ikke bare thinspiration men også fitspiration er tema i sammenligningene vi gjør. De blir også resultatmålere vi ubønnhørlig setter på våre prestasjoner.  Ofte sammenligner vi oss med de som har det vi ønsker oss, og gjerne som har det vi er lengst unna å oppnå. Det er nok til å ville gi opp etter kun et lite stykke på veien mot sterk kropp og god helse.

Fokus på helse og trening er viktig. Men det appellerer også til perfeksjonismen i oss. Den delen i oss som søker å kontrollere en uforutsigbar verden der vi er redde for å ikke være bra nok. Ønske om å kontrollere kroppen kan henge fast i redsel over å ikke bli likt, redd for å bli gammel, ønske om å være perfekt som et eget skjold mot verden.

Det er ikke nødvendigvis lett å stoppe denne sammenligningen når den flyter rundt i hodet og gir deg negative impulser som faktisk trekker deg ned ikke bare der og da, men også i lengden. Kroppens kondisjon er ferskvare, og må holdes ved like. Så hvordan kan du motivere deg til å trene og oppnå bedre resultater uten å tvinge deg igjennom negative runder med selvsnakk?

Rocky-Running-Up-The-Steps

 

En høypuls time for litt siden slo det meg at jeg sammenlignet meg positivt. Jeg registrerte at jeg var nest tjukkest på timen (en særskilt tynn time var det) og var absolutt på topp 5 av de sprekeste. Men da økte jeg innsatsen og målte meg ytterligere opp mot 17-åringer med trampoline under beina og marathon-tshirts. Dette fikk meg til å le høyt midt i timen. Noe så fjernt å sammenligne seg med for meg som er 40 år! Jeg oppsøkte da heller tankene som går på at jeg har kommet langt med mine egne målsettinger, jeg er sterkere og løper raskere og klarer mer. Det fokuset gjør det enklere for meg å trene og motiveres av min egen fremgang.

Tenk over:

  • Om du er en som hopper av etter en kortere tid med trening, eller tar skippertak, anbefaler jeg deg på det sterkeste å skaffe deg en personlig trener,  helst en som har coachingerfaring også slik at du ikke blir ytterligere trukket ned psykisk, men får lagt inn positiv mental trening inn i ditt treningsopplegg.
  • Sett realistiske mål – men gjerne noen du kan strekke deg etter. Legg realistiske planer på hvordan du skal oppnå målene. Bryt målsettingene ned i milepæler der du feirer dine fremganger underveis.
  • Det er du som er din egen måleenhet! Du bor i din kropp, og skaper kun fortvilelse og avstand fra deg selv ved å sammenligne deg med andre
  • Vær stolt av det du oppnår, spesielt underveis! For hver gang du er tro mot det du ønsker styrker du selvrespekten og egenverdet ditt.
  • Vær så snill – la helsen først og fremst være det viktigste. Det betyr at du har sunne gode mål som ikke gir næring til negativ besettelse eller sammenligninger.
  • Om du er overopptatt av trening, mat eller slanking så er det viktig at du oppsøker hjelp. ROS er en god ressurs: http://www.nettros.no/spiseforstyrrelser/selvhjelp/

 

 

Thinspiration?!? Hvor ble det av positiv motivasjon?

Det er mange som sliter med å godta kroppen sin og som er i større eller mindre grad opphengt i det de ikke liker ved seg selv. I en artikkel i D2 og i flere blogger har begrepet «Thinspiration» blitt tatt opp. Via Instagram og flere nettsider blir det lagt ut bilder «til motivasjon» for å få mellomrom mellom lårene og synlige hofteben som truer med å komme ut igjennom huden. Hva gjør dette med selvfølelsen til de som sammenligner seg med disse bildene?

Vi blir eksponert for ekstreme skjønnhets- og kroppsidealer uansett hvor vi snur oss. Idealene vi måler oss opp mot retusjeres også forbi virkeligheten. Selv om det er urealistisk, umulig og skadelig, kommer det hos noen en liten tanke når vi ser slike bilder som minner oss på vårt eget dårlige forhold til vårt eget kroppsbilde. Disse idealene er en stor illusjon, og henger ikke sammen med virkeligheten! Bildene lastet opp på «Thinspiration» nettsider vitner om et ekstremt kroppsfokus som ikke handler om helse, men om disiplin og det å oppnå et visst magert utseende – og ofte med tilhørende spiseforstyrrelser. For disse – hovedsakelig bilder av unge kvinner- har som oftest en altfor lav BMI, og det er idealer tilknyttet synlig benstruktur og blodårer.

En kjapp liten tur på Google og jeg fant frem til en fæl side med masse slike bilder. Skremmende nok også med bilder fra en av Norges mest leste blogger.. Hvem er det vi ser opp til og måler oss mot?

beyond imperfections

Samtidig viste en nylig studie at 50% av nordmenn var overvektige, og 80% av nordmenn har et aktivitetsnivå som er under det som er anbefalt. Det sier noe om hvor mange som faktisk har utfordringer med kropp og helse – og vi aner mørketallene bak med spiseforstyrrelser som går den andre veien der også.

Så er det mange som fortvilet roper ut om at det er for mye fokus på slanking, men som kanskje gjør det fordi de selv sliter med overvekt. Så er det de «naturlig tynne» som blir lei seg når andre peker på de og sier de er for tynne.

Mange av oss sammenligner oss med andre. Og vi tar gjerne det vi er mest misfornøyde med og sammenligner det med det beste eller mest uoppnåelige vi ser rundt oss. På den måten slår vi ned på oss selv, og forsterker den allerede dårlige selvfølelsen som er der.

Om du går rundt og tenker “bare jeg var litt tynnere, hadde større pupper, mindre nese og blankere hår, ville jeg vært fornøyd og lykkelig”, setter du en konkret betingelse på din lykke knyttet til en prestasjon som ligger foran deg;

Du skyver altså fra deg sjansen til å være fornøyd og glad, og ser ikke det andre fine i livet ditt som kunne gitt deg glede. Som mennesker kommer vi i mange ulike versjoner både utvendig og innvendig, og det er nettopp det som gjør oss unike! Om du øver deg på å sette pris på kroppen din som bærer nettopp deg, er det mye lettere å eventuelt gjøre noe med du ønsker å endre på.

Du bor inne i kroppen din, den skal være der for å frakte deg igjennom livet ditt og det er opp til deg å finne balansen med den. Men det er ikke lett når vi sammenligner oss med idealer som ikke er sunne. Med «sunne» mener jeg det som kroppen din  – biologisk sett – faktisk har godt av! Det er der kroppen fungerer optimalt, og har overskudd og er i størst grad selvhelbredende.

Det å være av og på dietter hele tiden gjør at du kan få et straff- og belønningsforhold til deg selv og kroppen din. Du straffer når du er misfornøyd, og når du kommer til målet belønner du med å spise på en måte som gir deg samme problemer på nytt.

Det er gjentatt til det kjedsommelige at dietter ikke fungerer. Det er helhetlige livsstilsendringer med fokus på helse med trening og kosthold som fungerer. Selv om vi vet dette, vil vi bedras med kvikke løsninger.

Om du har et problematisk forhold til kroppen din er det først og fremst i hodet problemet ditt sitter. Det er der løsningene også ligger. Det er mulig å motivere deg selv og finne frem til hva som gjør nettopp deg unik! Det finnes ingen andre enn akkurat deg, og når du skjønner det, så kan du begynne å sette pris på deg selv utfra ditt ståsted og sette pris på livet.

Pass derfor på hva du mater hjernen din med. Bekrefter det din udugelighet, eller gir det noe positivt?

Tenk over

– Det er viktig å ha et bevisst forhold til sine egne holdninger og tanker om sin egen kropp. Om du ser at du kjenner deg igjen i varsellampene ovenfor, er det viktig å ta tak i det og jobbe med innsiden først. Å “mate” ditt eget, negative selvbilde ved å legge merke til de umulige idealene, bryter ned selvfølelsen

Om du har en spiseforstyrrelse må du oppsøke hjelp! Kontakt en psykolog eller legen din. Et sted å starte kan være “Stiftelsen senter for spiseforstyrrelser” og “Interessegruppa for Kvinner med spiseforstyrrelser”.

•Om du er misfornøyd med hvordan du ser ut og ønsker å endre på det, vil det gjøres mye enklere om du også øver deg på å ha et bra forhold til deg selv i nuet, igjennom å styrke selvfølelsen og få et bevisst forhold til tankene dine og deg selv.

•Om det er vanskelig, er det lurt å oppsøke hjelp hos psykolog eller en coach.

•En livsstilsendring er nettopp det, og er det nytt for deg gjelder det å sørge for å få best mulig oppfølging. Spør legen din til råds, og unngå kjappe løsninger for enhver pris. OG spis for næringens skyld først!

•Det viktigste er at du tar tak i både innsiden og utsiden og planlegger sunt med begge deler.

Husk på at det å jobbe bevisst med hvordan du tenker vil gjøre at du tar vare på deg selv på en mye bedre måte – fordi når du føler kjærlighet til deg selv vil du gi deg selv det beste..

Annika på God Morgen Norge TV2 om mål og nyttårsforsetter!

Grytidlig fredag morgen var jeg på God Morgen Norge for å snakke om nyttårsforsetter, og hvordan vi lager store fallhøyder for oss selv og deretter saboterer våre mål. Snakker om måloppnåelse for meg – det var en skikkelig milepæl for meg å være på TV og snakke om dette jeg jobber med!

Annika på GMN tv2

Igjennom min jobb i PR og media så har jeg sørget for at utrolig mange har kommet på TV med sine budskap. Et av mine mål for 2013 er å bruke de samme evnene jeg bruker på andre på meg selv! Så jeg startet dette i år som gjest på God morgen Norge. Høres liksom så enkelt ut. Har ikke vært det. Jeg har jobbet med selvfølelsen min i mange år, og med måloppnåelse av drømmene mine helt paralell. Men det ser ut til at nå var tiden inne for dette. Og det ligger hardt arbeid bak, med mange, mange delmål før dette. Jeg feiret med champagne sammen med min mann og kjøpte en gigantisk lysestake for å markere milepælen. «Klassisk» var det min mann hadde å si om den handlingen 😉

Starten på et nytt år blir som blanke ark og noen av oss får følelsen av at «nå har vi sjansen». Startskuddet for alle de gangene vi har sagt «jeg starter i morgen» er plutselig her.

Det er aldri for sent med positive endringer! Men vi faller ofte tilbake i gamle vaner fordi vi tror vi skal gå fra 0 til 100 med en gang. Da lager du et urealistisk mål for deg selv som du ikke kommer til å klare å motivere deg frem til! Du lager en altfor stor fallhøyde Nettopp fordi du tror du skal gå fra utrent sofasliter til maratonløper på en uke – kun med råkost og speltbrød i magen.

For å oppnå mål er det viktig å ha forholdt seg til dem bevisst. Ha en visjon for hva du ønsker å oppnå, og hva som faktisk må til for at du skal oppnå det. For å bryte tankemønstrene må man se på tankene som ligger bak, og fokusere på det du vil oppnå. 1. Lag deg en liste der du lister opp det du ønsker å oppnå. Skriv det som en visjon og fokuser på det positive du vil oppnå ved målet

2. Ta ut et av dem og gjør det til et konkret, definert mål som du deler opp i delmål, definerer hva som skal til fra deg og omgivelsene. Sett opp en tid for måloppnåelsen

2. Husk at du oppnår mål et steg av gangen. Det krever motivasjon til å komme frem. Fokuser på det du vil  – ikke på det du ikke vil.

3. Lag deg en journal der du tar med deg målplanleggingen din daglig, følger med din egen fremgang, og bekrefter deg selv positivt!

4. Søk støtte og motivasjon hos andre, sørg for at de rundt deg er involvert i planen din. Varig endring krever daglig øvelse og det er nødvendig med motiverende faktorer underveis.

Om du setter betingelse på din egen lykke i forhold til måloppnåelsen, skyver du gleden foran deg og det igjen gjør målet vanskeligere å oppnå.

Livet er kort, men det er her akkurat nå. Ta tak i det med alt du har!

Overspising og trøstespising – spiser du følelsene dine?

Spiser du for å glemme, trøste eller døyve? Jeg er Kvinneguiden.no sin faste coach – og i og med at julen er en høytid der vi ofte går litt for langt med spisingen ville jeg dele denne artikkelen med dere. Mat og særskilt sukker og fettholdige matvarer øker produksjonen av «lykkehormoner» i kroppen. Det gir en kortvarig kjemisk reaksjon i kroppen som beroliger og «trøster» men gjør ingenting med det bakenforliggende problemet. Artikkelen handler om overspising og trøstespising; ikke bruk mat som belønning. Les hele her:

http://www.kvinneguiden.no/artikler/derfor_trostespiser_du/93522

Det fleste av oss har en eller annen gang spist som trøst som når vi har blitt dumpet, kranglet med noen, eller opplevd noe annet negativt. Mat er kos og hygge og skal selvsagt få være det. Trøstespising blir derimot noe man tyr til når følelsene blir overveldende, under stress, kjedsomhet og tristhet – eller som belønning.- For noen blir det hjernens nærmeste respons på følelser for å døyve eller undertrykke dem. Det gir en kortvarig effekt som kan lage langvarige problemer.
– Spising som belønning, for å berolige eller trøste, kan bli et handlingsmønster som resultat av et slags tankemessig vakuum.  Når tanker blir til følelser, og du velger å agere på noe mange nok ganger, vil du opprette en resonnerende tankebane. Det blir en måte å håndtere følelser på, og skyve de bort med en handling som startet i underbevisstheten.
Trøstespising kan bli en slags avledningsmanøver for å se på hva det egentlige problemet handler om. Mange som sliter med det er selvsagt bevisste rundt sine problemer mesteparten av tiden, men bruker maten som en slags flukt fra det

– Det kan også eskalere videre til overspising og andre spiseforstyrrelser. Den såkalte løsningen blir da atter en stein til en allerede tung byrde. – Det er sjelden det fungerer å bare ta tak i symptomet – trøstespisingen. Det er de virkelige årsakene som må opp og frem i lyset. Oppsøk profesjonell hjelp om det er et problem som preger deg og livet ditt, og som du føler er ute av kontroll.
– Gjør deg selv bevisst på hva som utløser «trøstespise-mekanismene» dine. Når du vet hva som trigger det, vil det kunne bidra til å stoppe deg selv før du lar deg styre av underbevisstheten din.