Ikke så veldig glade jul

 

 

 

Ikke alle gleder seg til jul. Julen er høytid for forventinger som ikke innfris, og julelysene setter skarpt søkelys på hva mange føler de mangler og savner i livene sine. Tradisjonelt trigges vi også av de næreste relasjonene vi har. Julen kan for noen være høytid for stress, krangling, kritikk og konflikter. Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen. Hvordan gjøre noe med dette og skape en lettere juletid? Hva skal julen egentlig handle om?

julestress

 Mange havner i en haug av forventninger som tilslutt truer med å kvele de, eller gjør de til udetonerte bomber. Familie vi er glade i, men ikke nødvendigvis kommer overens med – skal vi tilbringe masse tid med. Juletiden er høytid for forventinger, stress og krav fra andre og ikke minst deg selv.  Eller det kan være at ensomhet blir forsterket, sorg blir understreket, eller samlivsproblemer som blir mer synlig under juletrelysene. Kanskje du har økonomiske problemer som gjør at du ikke kan feire slik du ønsker. Det kan utfordre ditt egenverd og hente frem følelser av dårlig samvittighet, skyld og skam som spiser av selvfølelsen.

Vi eksponeres mye for «julens budskap» rundt oss i denne perioden – men det ender ofte opp med følelser av utilstrekkelighet – fordi vi måler oss opp mot idealer eller forventninger som ikke henger på greip. Hvorfor skal vi legge sten til byrden ved å forvente perfeksjonisme hos oss selv i en tid der det er julebord, juleavslutninger, juleverksted, baking, gaveshopping, matlaging, vasking, pynting, julekort, familiebesøk og så videre i lange baner. Dette er i tillegg til jobb og alle andre forpliktelser vi allerede har – og om vi ikke skal legge til enda mer. Så skal man gjerne ha en total innrammet familejul der man selv har kommet inn i julekjolen, er fredfylt og lykkelig med snille, takknemlige barn rundt deg. Det å få til alt vi har satt oss fore, blir et stressende kappløp som kan skape følelser av å ikke strekke til. Når fakta er at du gjør for mye for kanskje litt malplassert grunner. Det handler for mye om å prestere og få det finest og mest perfekt. Til hvilken pris? Det ser «perfekt» ut på overflaten, men selv er du stresset, utslitt og irritabel. Ikke akkurat glade jul.

depressed at christmas

Glemte verdier må frem igjen

Vi glemmer ofte i stressjaget hva verdiene våre faktisk er, under alle disse opplevde forventingene til oss. Når vi blir stresset med forventninger opp i halsen, så kommer selvhøytideligheten og hilser på. Julen skulle kanskje ideelt sett – som kulturell feiring – handle om å spre kjærlighet, godhet, være sjenerøs og by på seg selv. Det er god motgift til selvhøytideligheten. Dropp mange punkter på gjøremålslista, og finn noen som du kan hjelpe –  i ditt nærmiljø eller i vedledige organisasjoner.

Vi glemmer også å være bevisst hva vi har å være takknemlige for i all denne overfloden. Takknemlighet betyr ikke at man aksepterer det som er vondt eller vanskelig,  men setter søkelyset på det du faktisk har i livet ditt som er bra. Det gjør at vi setter mer pris på hva vi får og er mer tilstede i møtet med andre mennesker.

Velg sjenerøsitet, særskilt i møte med «vanskelig familie». Velg å se bort fra eventuelle kommentarer eller oppførsel som kan irritere. Avled også situasjoner ved å fokusere på noe annet. Tenk på hva du ønsker å oppnå, og hent frem «the christmas spirit». Våg å si det gode du føler. Du trenger ikke store ord, bare si det. Så klart om noen snakker stygt til deg er det viktig sette grenser for hvordan du vil ha det, men gjør det rolig og uten å svare med samme mynt.

Om du stadig forsøker å «reparere» vanskelige familiekonstellasjoner, der du ender opp som et utslitt vrak til sist, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. Når situasjonen er uholdbar så trekk deg unna. Du kan lage en alternativ jul og fylle høytiden med mennesker og opplevelser som gir deg noe positivt – og kanskje snu fokuset og hjelpe andre som trenger det. Lykke er tross alt ikke utelukkende fravær av motstand – men opplevd mening.

God Jul!

christmas lights dog

 

 

Flink pike og flink gutt spaserer inn i veggen

 Hvor går grensen mellom å være ambisiøs til å være perfeksjonist med alt for høye krav og forventinger? Hvordan balanserer du prestasjon og selvfølelse uten å gå i veggen?

Om du har forventninger og planer om å måtte bake 100 cupcakes samme dag som foreldremøtet, jogge to mil, utføre en altfor lang (og gjerne selvpåtatt) to-do-liste på jobben og generelt briljere i karrieren, ringe tre venner, elske med partneren, samt oppdatere alt på sosiale medier –  så legger du opp til altfor mye. Det skaper stress, forventninger om prestasjoner som ikke lar seg gjennomføre, i alle fall ikke uten en pris. Studier viser faktisk at perfeksjonisme hemmer suksess, og kan føre til depresjon, angst og avhengighet.

utbrent

Plutselig snakker «alle» om Flink pike syndromet. Det er ikke nytt, men spennende at det får oppmerksomhet, og at det forskes på konsekvensene av å være et høytpresterende individ med høy grad av forventning og høy grad av dårlig samvittighet.

Setter du for høye krav til deg selv?

Vi lever i et høytpresterende samfunn, og vi måler oss opp mot de rundt oss og sammenligner oss gjerne «oppover» til det vi vil oppnå. Men etter en stund kan man føle at det ikke er nok med samme nivå av prestasjon, og øker kravene og forventingene dine for å oppnå samme følelse av oppnåelse. Dårlig samvittighet for å ikke strekke til melder seg, du higer mer og mer etter bekreftelse utenfra. Da begynner spaserturen din inn i den berømte veggen.

Hva slags utopi er det du strekker deg etter?

”Flink pike/gutt syndromet” kan gjøre at vi føler oss utilstrekkelige selv når vi presterer bra, og vi klarer ikke å nyte  suksessen vi faktisk har. Det henger ofte sammen med når vi blander sammen våre prestasjoner med vårt egenverd. Det blir mer og mer komplisert ettersom vi øker kravene våre. Det kan fungere på et vis så lenge vi klarer alt og er ”perfekte”, men når vi gjør en feil og har lav selvfølelse, så kan vi oppleve at vi ikke bare gjort en feil vi har blitt en feil. Hvem er perfekte hele tiden? Om du tror at du hele tiden må levere over det som er forventet, og er kun fornøyd om du hele tiden har fremgang  – så har du for høye krav til deg selv.

perfeksjonisme

 Sannheten er at du mest sannsynlig er et godt menneske, som gjør så godt du kan og mer til, uavhengig av hvor perfekt du presterer hele tiden.

Muligheten er der for at du vil nyte livet mer om du kutter ned på forventningene og setter deg gode realistiske mål – som har rot i hva du virkelig innerst inne ønsker deg i livet. Ikke hva du skal gjøre for å få alt til å bli perfekt. Perfekt finnes ikke. Så jobb heller med å se og dyrke frem dine personlige egenskaper, øv deg på å si nei, skriv færre to-do-lister og gi mer faen. Da vil du kunne bryte med perfeksjonismen. Du har da potensialet til å gjøre mindre, men være fokusert og mer kreativ. Det kan hende det har et bedre utfall på resultatet. Og søk hjelp i tide om du ser det går av skaftet. En god terapeut, psykolog eller Coach kan hjelpe deg til å finne balansen igjen.

 

 

 

 

 

Når viljestyrken din gjør deg utbrent

Hørt disse? Just do it. Fake it till you make it. Viljestyrke er det eneste du trenger. Bare tro på deg selv og vær disiplinert. Bare kutt ut slik og slik så går det. Men årevis av forskning sier at dette ikke stemmer. Hvorfor? Fordi selvkontroll er som er en kilde som tømmes etter hvert som du bruker viljestyrke på alt mulig, alt fra å motstå fristelser, til å bruke disiplin på å gjøre noe du egentlig ikke har lyst til  – til å ignorere dine behov og lyster.

Det er ikke mengden viljestyrke du har som utgjør om du oppnår dine mål uten å tyne deg selv helt ut, men hvordan du du bruker viljestyrken din for å utøve selvkontroll. Forskningen viser at du kan rett og slett «bruke opp» viljestyrken din, og gjøre at når du da står ovenfor en fristelse etter å ha utøvd selvkontroll på mye over tid, så vil det være svært vanskelig å motstå. Viljestyrken din kan rett og slett slutte å virke, å bli overbelastet. Men viljestyrke er avgjørende for å nå mål og forskning viser at mennesker med god selvkontroll er mer lykkelige over tid. Hva gjør du da? 

controlmeself

Etter å ha lest ufattelige mengder av bøker i kategorien selvhjelp, psykologi, livsstil og populærvitenskap ser jeg mange tema som går igjen, men som ikke virker i praksis eller i lengden.  Det er mange bøker som bygger opp under populariteten ved å presse seg selv inn i mange ulike arenaer med forventinger til perfeksjon på alle. Vi skal være banebrytende pioneerer i karrieren vår, gourmeter på kjøkkenet, hoppe opp av sengen tidlig for å med glede bygge kroppen i bikinifitnessform og etterfølge det av proteinrik rawfood-supermat. Men for de aller fleste av oss fungerer ikke dette. Så ikke bare er forventingene ekstremt høye i den kulturen vi lever i – og vi har muligheter langt utover hva våre forfedre hadde –  men vi omgis også av desto mer distraksjon, fristelser og utfordringer ovenfor vår selvkontroll. Og jo mer du pakker på en sliten «selvkontroll-muskel» jo mindre vil den kunne brukes når du virkelig trenger den

cookiemonster gif

Viljestyrken er som en muskel som blir trettere jo mer du bruker den på ulike ting i løpet av en dag, så når vi har nye prosjekter på gang eller livsstilsendringer eller dietter så starter vi ofte med høy motivasjon. Utfordringen er at i løpet av en dag utsettes vi for utallige fristelser som ikke akkurat støtter den dietten eller livsstilsendringen, og vi må bruke selvkontroll – i tillegg til det vi eller alltid må gjøre som å stå opp når vi har lyst til å sove videre, jobbe når vi vil surfe på nettet osv. Vi har ønsker og behov konstant, men utøver selvkontroll for å regulere de i den retningen vi har bestemt oss. Mange klarer å utøve selvkontroll inntil et visst punkt, og så sprekker de rett og slett fordi de har overdrevet bruken av viljestyrken sin.

Å utøve selvkontroll er avgjørende for å endre oss selv for å leve til opp til våre forventninger, og nå våre mål men det gjelder å bruke viljestyrken smart snarere enn i mengde!  Forskningen i dette feltet blir sammenfattet av den anerkjente psykologen Dr Roy Baumeister i boken «Willpower – Why self-control is the Secret to success» på en lettfattelig og briljant måte. For deg som har forsøkt å ta på deg for mye nytt på en gang, gått i veggen eller har en tendens til å bruke opp viljestyrken er dette en fantastisk bok.  Men her følger noen tips:

  • Kjenn dine begrensninger og lær deg hvordan du faktisk funker: Viljestyrke er en ressurs som du har begrenset tilgang på, og du vil bruke den samme ressursen på flere ting. Etter hvert som du i løpet av dagen bruker mer og mer av denne ressursen kan den forringes og du kan miste selvkontroll og evnen til å ta avgjørelser som støtter dine mål og forventinger. Legg merke til symptomer på at viljestyrken din er utarmet som irritasjon, at reaksjonene og følelsene dine skrus opp et hakk, vanskeligheter med å ta avgjørelser eller å fokusere.
  • Rikelig med søvn, hvile og en balansert diett uten for mye sukker er viktigst. Vi har hørt det tusen ganger, men også forskningen på viljestyrke og selvkontroll viser at vi tar gode avgjørelser, er mer i balanse og har bedre liv totalt når vi hedrer disse basiselementene.
  • Alt eller ingenting: gjør det du har planlagt eller absolutt ingenting. Kjedsomheten vil da gjøre det fristende å faktisk utføre oppgaven.
  • Positiv utsettelse: Å håndtere fristelser med en respons der du bevisst sier til deg selv noe slikt som : Ja, men ikke akkurat nå. Jeg venter til etterpå. Om jeg fremdeles har lyst på…etter jeg har gjort…så gjør jeg det». Man kan gjerne til og med love seg fristelsen etter en oppgave er utført. Forskningen viser faktisk at vi får mindre lyst av å vente på denne måten.
  • Lag smarte gjøremålslister for å frigi kapasitet og gjør det lettere å fokusere.
  • For å nå dine mål må du velge dine kamper, måle dine fremsteg og belønne deg selv positivt. Konsentrer deg om 1 ting om gangen over tid, rasjoner ressursene. Følg med din egen utvikling ved å måle det og forholde deg til det konkret og jevnlig. Bryt målet ned i mindre deler og følg det opp jevnlig over tid og gi deg selv belønning jevnlig.
  • Gjør endringer ved dine omgivelser til at de bedre matcher det du ønsker, om du ønsker deg et sunt liv så må kjøleskapet ditt, fritidsaktivitetene dine, hjemmet ditt, vennene dine og vanene dine endres til å reflektere det livet.

 

Sier du ofte JA når du mener NEI?

Føler du som oftest at man alltid bør si ja – «fordi det er slik man bør gjøre»? Melder du deg til og med frivillig til å ta på deg oppgaver og ansvar du egentlig ikke vil eller har tid til? Når du ikke setter grenser for deg selv, er det ofte fordi du er redd for at andre ikke skal like deg eller bli skuffet over deg. For hva om du skuffer noen, eller ikke lever opp til forventningene deres (som du heller ikke nødvendigvis vet noe om)?

i am enough

Du nedprioriterer da dine egne forventninger, drømmer og ambisjoner og lar andres krav styre deg. Muligens tenker du kanskje i banene «han burde ha skjønt at jeg ikke ville det slik», eller «de burde ikke ha spurt meg om dette». Så når du da ikke sier nei, så kan det hende at du blir forarget under overflaten og irriterte under overflaten på de eller det det gjelder.

Selv om det er ønskelig at andre fanger opp hint eller klarer å lese tankene våre for å skjønne hva vi vil, så er det vårt eget ansvar å tydelig si i fra.

Personlig integritet
Vi kan ikke være enige med alle hele tiden, alle har sine forventinger og ambisjoner, og som mennesker er vi ulike, som igjen gjør at vi har motstridende meninger og ønsker til tider. Det er ikke sunt eller realistisk å like alle eller å tro at alle skal like deg.

For å trene opp selvfølelsen er det viktig å sette grenser for deg selv, og å være tydelig med andre om det. Personlig integritet er å være ærlig og oppriktig overfor seg selv, og også å holde det vi lover. Når vi bryter et løfte går det utover selvfølelsen. Dermed blir det desto viktigere å ha selvinnsikt i hvor grensene våre går, og være tro mot våre egne normer og verdier. Det gjør også at vi prioriterer lettere hvilke relasjoner vi skal ta hand om i livet vårt.
selfrespectquotes

Ærlighet eller selvhevdelse?

Enkelte mennesker sier «jeg snakker rett fra levra, det må folk tåle». Det er gjerne de som rakker ned på andre for å hevde seg selv, og har lite med personlig integritet å gjøre. De blander sine meninger med hva som er sannhet og hva som er deres meninger.
Om du har mennesker i livet ditt som du ikke trives med er det også ditt ansvar å ta tak i det.

For høye krav til deg selv
Mange av de som sliter med å sette grenser for seg selv er gjerne også omsorgsfulle mennesker som liker å gi. Det er ikke nødvendigvis svaret for empatiske mennesker å begynne med å alltid si nei. Det er viktig å se hvor balansen finnes mellom det å gi for å glede i stedet for å gi for å bli likt. Givende mennesker er gjerne også gode til å ha mange baller i luften på en gang. Problemene kan oppstå når de blander sine prestasjoner med egenverdet. Det er derfor viktig at vi ser på totalen i livene våre når vi prioriterer, og at vi sier nei når det går i mot våre grenser, og ja når det er noe vi kan og ønsker.

wpid-facebook_-620027464

Hva kan du gjøre videre?
Dine prestasjoner er ikke ditt egenverd, og selv om du gjør feil av og til, betyr det ikke at du er dårlig!
Vær tålmodig med deg selv, for det kan ta tid å endre handlingsmønster – det handler om å øve!

Du kan øve på å:

  • Bli bevisst på hva slags situasjoner og mennesker du har problemer med å si nei til. Klargjør dine egne grenser, og bestem deg for neste gang en situasjon oppstår skal du velge å si nei. Det går ikke alltid første gangen, men igjen er det viktig at du er tålmodig med deg selv.
  • Snu tankene, helst når de kommer, og tenk: «dette er nytt for meg, men jeg øver. Nå setter jeg stopp for den tanken her – det holder.»
  • Tren på å øke selvfølelsen – med god selvfølelse utgår du fra deg selv og ikke alle andre.
  • Bekreft deg selv positivt for hver gang du er tydelig og setter grenser, det er steg fremover på veien til sterkere egenverd.

Perfeksjonismens fengsel

Er du lei av å føle at «alle andre strekker til»? At alle «alle andre» har så utrolig god kontroll på alt hele tiden? Kaster man noen skrå blikk ut i media kan det være lett å få  bekreftelse på at «alle andre» faktisk gjør det bedre enn en selv, så lenge du holder på med sammenligningsleken. Forventer du at alt må være perfekt for at du skal ha det bra og være bra nok så har du en lang ventetid foran deg. Og sammenligner deg med de som har det du ikke har eller de som har nådd dit du vil – når du føler deg nede – så gir du deg selv bekreftelse på at andre er bedre enn deg. OG at du ikke er god nok. Så din forventning til deg selv om perfeksjon setter deg inn i perfeksjonismens fengsel.

dont judge me

Perfeksjonisme er noe som mange bruker som en slags kontrollmekanisme for å beskytte og skjule det de er redde for finnes under – nemlig sannheten om at de ikke er gode nok, ikke verdt nok, ikke bra nok. Den bisarre og bittersøte sannheten er at INGEN ER PERFEKTE. Det finnes mange som er svært gode til å late som og opprettholder et høyt «nivå» på alle arenaer i livene sine. Helt klart er det mennesker der ute med ekstraordinært høy energi, som de er gode til å bruke på å gjøre mye. Det jeg vil til livs her, er streben etter perfeksjon som setter forventningene våre på et nivå som gjør at vi legger opp til å feile.

Når vi legger planer og forventninger om at vi skal bake 100 cupcakes samme dag som foreldremøtet, samme dag som du må jogge to mil, utføre en altfor lang to-do-liste på jobben, ringe tre venninner, elske med partneren din, og en hel haug med andre ting, samt oppdatere blogg/Facebook/Instagram med i alle fall noe av det – så legger du opp til for mye. Det skaper stress, forventninger om prestasjoner som ikke lar seg gjennomføre – en forventning om at perfeksjon er kontroll.

Når vi har overdreven perfeksjonisme i livene våre er det ofte alt eller ingenting som gjelder. Du kan ha utført 90% helt fantastisk, for andre er dette en bragd – men for deg en total katastrofe. Det gjør også at du har så strenge krav til deg selv at du har problemer med å tåle kritikk eller konkurranse, for er man ikke perfekt så er man ikke verdt noe særlig. Sier selvfølelsen din. Og når du da ser at du ikke har klart alt perfekt sammenligner du deg gjerne med de som har klart det, og slår ned på deg selv på grunn av det også.

you-are-goodDet er slitsomt å leve i et slikt fengsel, man må jobbe hardere og hardere, blir så og si alltid skuffet – både over seg selv men også andre «deltakere» i ens jakt på perfeksjonismen – og føler seg utilstrekkelig. Dette er symptomer på lav selvfølelse – og ikke minst symptomer på at du blander sammen prestasjon og egenverd.

Sannheten er at du er mest sannsynlig et fantastisk menneske uavhengig av perfekte prestasjoner hele tiden. Og at du vil nyte livet mer om du kutter ned på forventningene og setter deg gode realistiske mål – som har rot i hva du virkelig innerst inne ønsker deg i livet. Ikke hva du skal gjøre for å få alt til å bli perfekt.

Perfekt finnes ikke. Men herlige mennesker som ikke har oppdaget det enda finnes også. Så jobb med å se og dyrke frem dine personlige egenskaper, øv deg på å si nei, skriv færre to-do-lister og gi mer faen. Da vil du kunne bryte ut av det fengslet. Og ikke vær redd for å gjøre for lite etterpå. Du har da potensialet til å gjøre mindre, men være fokusert og mer kreativ. Det kan hende det har et bedre utfall på resultatet.

 

Unngå at sommerferien blir krangleferie!

Hvordan unngår du irritasjon og krangling i familieferien?

Sommerferien er like rundt hjørnet og vi gleder oss til å slappe av og nyte lange dager med opplevelser, romantiske solnedganger og endeløse måltider med god mat der alle er glade og livsnytelsen er på topp. Kanskje vi til og med har hatt riktig romantiske drømmer om hvor fint det skal bli. Men ønskene om ferieidyll kan bli til forventninger som ikke blir møtt og skape irritasjon og krangel i ferien. Hva om ferien setter søkelyset på såre tema dere ikke har turt å adressere?

Når ferien gjør problemene synlig

Kanskje kan ferien avdekker tema i forholdet som har vært ikke var vært snakket om, tåkelagt og gjemt under en trykket overflate? Det er forhold som kanskje har haltet avgårde en stund der den ene grå hverdagen har avløst den andre uten at man har turt å innrømme det overfor seg selv eller partneren. Når man plutselig har tid til overs og er sammen hele tiden kan det bringe frem verkebyller som dere har klart å unngå tidligere. Om det er tilfellet så er det viktig å tenke på hva du ønsker å oppnå.

Se din delaktighet i problemet og ta ansvaret

Er temaet slik at du er nødt å ta det opp på ferien så tenk igjennom hva du ønsker å si før du tar det opp og ha formuleringene klare. Sørg for at du ser din egen delaktighet i problematikken og at du tar ansvar for din del. Si til den det gjelder at du ser ditt ansvar i problemet og spør om dere kan snakke om det. Kommuniser det klart til den det gjelder uten at du legger for mye skyld og peker finger men at du formulerer deg litt mer i observasjonsmodus, eksempelvis: “jeg opplever deg som…”

Sommerferiens forventningsluftslott

Opplever du at du blir skuffet over ferien og at romantikken uteblir, ungene skriker og regnet øser ned? Klart det er lov å bli skuffet men det er kjipt å forbli skuffet hele ferien. Du kan jobbe med å adoptere en innstilling der du aksepterer det du ikke kan gjøre noe med – som for eksempel været – og gjør noe med det du kan endre! Du kan også fokusere på det du er takknemlig for og ikke ta deg selv så høytidelig. Om det er partneren det gjelder, ta ansvar og fortell om dine forventninger. Om det er noe du ønsker deg men ikke får hos kjæresten er det ikke sikkert vedkommende vet om det engang. Ikke fall for fristelsen å tenke “det burde han/hun skjønt!”. Det er ditt ansvar å kommunisere dine forventninger.

Flere tips for å gjøre ferien gladere:

  • Vær sjenerøs med bekreftelser, komplimenter og glede uten å måle på hvor mye som er gitt
  • Fokuser på det som er godt og du kan være takknemlig for
  • Selvhøytidelighet får ikke være med i feriekofferten – dyrk dine lekne sider og dyrk frem latteren. Livet er for kort til å ikke nytes og for kort til å være knuslete med kjærligheten

God sommer!

 

Fjellvettregler for en fin påskeferie med familie og venner!

Selvhøytidelighet, perfeksjonisme forventninger er forbudt i feriekofferten om du vil ha en koselig påskeferie sammen med andre enn deg selv! Pakk ned sjenerøsitet, positivt fokus og hjelpsomhet. Snakk med de du skal på ferie med før dere drar om hvordan dere vil ha det. Da lager dere felles forventninger på riktig nivå. GOD PÅSKE!

Følg linken til radioinnslaget med Coach Annika på NRK Østlandssendingen:

http://www.youtube.com/watch?v=6WjZfhSzdCw&feature=youtu.be

Les mer om julens utfordringer i den nye storfamilien på Kvinneguiden

Her er et lite utdrag fra min artikkel på Kvinneguiden:

«Familierelasjonene våre er for mange svært annerledes nå enn for bare noen år siden. Vi har flere og mer varierte familiekonstellasjoner, gjerne med mine, dine og våre barn. Muligens har også foreldrene dine giftet seg på nytt.
Hvem skal være hos hvem? Hva med julegavene? Skal alle få? Hans familie, din familie, og hva med venner og bekjente? Hvordan innfrir man alle forventningene uten å skuffe noen? »
Følg linken for å få tipsene videre:-)
http://www.kvinneguiden.no/artikler/jul_i_ny_familie/104744

Julegaveregler og Julegavekaos – Annika på NRK Østlandssendingen

Jeg trodde jeg skulle snakke om jul i storfamilien, men det å snakke endte med om julegaveregler og julegavekaos:-)
Følg linken til radiointervjuet (spol til ca 11:22) http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/810082/
Hvordan skal man organisere julegave oppakkingen, hvor mange gaver? Det er mange uskrevne regler og tilhørende forventninger som kan bli et touchy tema, og utfordrende å forholde seg til!  Det blir et økende kaos om man forsøker å forholde seg til det! Hvorfor ikke kjøpe en liten geit, en grønnsakshage eller vann til en landsby? Hva med de som bryter avtalen om å ikke gi gaver? Og hva med kjærestegaven?