Hvem har vel tid til å leve i nuet? Artikkel i KK med meg i dag!

 

I dag er jeg bidragsyter i en artikkel på KK.no om å leve i nuet. Hvem har vel tid til det?

Jeg tror noe av årsaken til at mange føler at hverdagene fyker forbi uten noen stor mening, er fordi vi er overveldet av alt vi må forholde oss til, som igjen gjør det utfordrende å fokusere. Mange har en massiv daglig kabal som skal gå opp, så det er ikke rart vi lengter etter fri. I tillegg er vi overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon vi skal forholde oss til igjennom media og i samfunnet vi beveger oss i. «Nuet» kan derfor virke som noe vi skal forholde oss til når vi får dratt på spa eller på ferie.

Forskning viser at opptil 95 prosent av tiden befinner hjernen vår seg i en ubevisst tilstand, dette er fordi den har så mye informasjon og tusenvis av inntrykk å forholde seg til hele tiden – vi tror vi skal klare å forholde oss til dette på en våken og observant måte, men det klarer vi ikke, og da slår hjernen seg på automatikk.

– Forskningen på dette viser også at vi repeterer de samme tankebanene dag etter dag i stor grad.

Det som skjer når hjernen vår tar over styringen er at både meningen med livet og drømmene våre forsvinner i bakgrunnen, noe som gjør at vi får en utfordring med å føle en mening med hverdagene.

– Det er derfor vi tenker «bare det blir fredag» eller «bare det blir ferie». Dette synes jeg er ganske trist, for hadde vi klart å ta innover oss hvordan hjernen fungerer så kunne vi trent på å være mer tilstedeværende i livene våre. Mental trening er noe som kan fungere for de aller fleste, og kan hjelpe oss å bli mer tilstede og ikke minst sette pris på det. Det kan være en utfordring til å begynne med, men det kan hjelpes av å begynne med små ting og øke på, eller å rett og slett oppsøke en Coach.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

http://www.kk.no/livsstil/derfor-b%C3%B8r-du-%C2%ABleve-i-nuet%C2%BB-27636

Uncool is the new cool. Nemlig.

Som barn brukte jeg mye tid på å ønske jeg kunne bli kul da jeg vokste opp – det gikk dårlig. Nå har jeg lært meg å være glad i at jeg er ukul. Jeg ser på det å være ukul som antijantelov. Ukul er å ha mot og sårbarhet nok til å være stolt av seg selv uten å føle man må være perfekt, tøffest eller late som ting ikke betyr noe for en.

Om du synes du er god på noe, betyr ikke at du stjeler det fra noen andre, eller at det er begrenset med «flink», «dyktig» og «god» i verden.  Når du er stolt av deg selv og tør å vise det, utviser du respekt for deg selv men uten å hevde deg på andres bekostning.

Vi er alle i samme båt når det gjelder sårbarhet, men vi skjuler kanskje sårbarheten bak en maske av perfeksjonisme eller kul overflate der «ingen kan ta oss». Kanskje vi bør bytte ut kul med ukul?

Jeg har så mye å være glad for. Jeg har også opplevd en hel del herlige ting de siste ukene – som jeg har klart å kaste meg rett ut i på en særdeles ekte, men hva noen vil si er en «ukul» måte.  I dag var jeg også gjest på God Morgen Norge på TV2 og snakket om å ta med meg selvutviklingen på ferie.

Dette studioet har jeg vært i som gjest en gang før, og mange ganger med kunder som jeg har jobbet med på medietrening. Men det var kjempespennende i dag også. Jeg ba om å få tatt bilde, jeg takket og klemte, jeg smilte igjen så ansiktet skulle sprukket. Bilder uten flatterende vinkler, lys eller at jeg sugde inn kinnene. Jeg kunne tenkt på at jeg kanskje så litt smågal ut og ikke helt tynn. Men jeg var glad og på plass. Strålende fin programleder Reidar. Ukul han også tror jeg.

Jeg har også vært på Nitimen og pynta meg først (på radio liksom). Det var stort å være i studio og snakke om ting som jeg brenner for, og nærmest føle Erik Bye puste meg i nakken. Er veldig stolt av å ha oppnådd det jeg har, og at jeg var nervøs men modig. Men for så vidt ukul.

Mange av oss er redde for å vise hvem vi er, og bruker heller mye tid på å skjule nettopp det som gjør oss unike. Hvorfor? Fordi det gjør oss sårbare – og en redsel i underbevisstheten sier kanskje «du er ikke god nok til å vise frem dette».

Skjoldene vi tar på oss for å bli «usårbare» gjør at vi setter en distanse mellom oss selv og den tilknytningen, kjærligheten og tilhørigheten vi faktisk ønsker oss. Ofte tar vi på oss en motsatt maske av det vi tror ikke er bra nok eller det vi skammer oss over.

Vi tror kanskje at igjennom å gjøre ting «perfekt» (det finnes ikke) så slipper vi å være sårbare, og kan gjemme oss bak skjoldene våre der vi late som vi er tøffe og kule når vi innerst inne føler oss motsatt. Dessverre gjemmer vi da alt vi er og blir som vandrende skall som ofte sammenligner oss med andre, både for å trekke oss selv ned, men også å rakke ned på andre for å føle oss bedre et øyeblikk.

Ha mot til å være ukul.

Det velger jeg å være modig nok til å være. Jeg liker selvfølgelig anerkjennelse og aksept fra andre, men det er ikke det som utelukkende avgjør om jeg tror på meg selv eller ikke. Jeg velger å la andre være seg selv uten å dømme de. For selv om jeg er uenig med noen, så har jeg ikke rett til å dømme de eller ta copyright på sannheten. Og når jeg peker på andres utilstrekkeligheter er det gjerne for å ta oppmerksomheten bort fra mine egne. Det er god motgift til smålighet å ønske hverandre godt!

Jeg ønsker deg derfor en modig og sjenerøs dag!

 

Sier du ofte JA når du mener NEI?

Føler du som oftest at man alltid bør si ja – «fordi det er slik man bør gjøre»? Melder du deg til og med frivillig til å ta på deg oppgaver og ansvar du egentlig ikke vil eller har tid til? Når du ikke setter grenser for deg selv, er det ofte fordi du er redd for at andre ikke skal like deg eller bli skuffet over deg. For hva om du skuffer noen, eller ikke lever opp til forventningene deres (som du heller ikke nødvendigvis vet noe om)?

Du nedprioriterer da dine egne forventninger, drømmer og ambisjoner og lar andres krav styre deg. Muligens tenker du kanskje i banene «han burde ha skjønt at jeg ikke ville det slik», eller «de burde ikke ha spurt meg om dette». Så når du da ikke sier nei, så kan det hende at du blir forarget under overflaten og irriterte under overflaten på de eller det det gjelder.

Selv om det er ønskelig at andre fanger opp hint eller klarer å lese tankene våre for å skjønne hva vi vil, så er det vårt eget ansvar å tydelig si i fra.

Personlig integritet
Vi kan ikke være enige med alle hele tiden, alle har sine forventinger og ambisjoner, og som mennesker er vi ulike, som igjen gjør at vi har motstridende meninger og ønsker til tider. Det er ikke sunt eller realistisk å like alle eller å tro at alle skal like deg.

For å trene opp selvfølelsen er det viktig å sette grenser for deg selv, og å være tydelig med andre om det. Personlig integritet er å være ærlig og oppriktig overfor seg selv, og også å holde det vi lover. Når vi bryter et løfte går det utover selvfølelsen. Dermed blir det desto viktigere å ha selvinnsikt i hvor grensene våre går, og være tro mot våre egne normer og verdier. Det gjør også at vi prioriterer lettere hvilke relasjoner vi skal ta hand om i livet vårt.


Ærlighet eller selvhevdelse?
Enkelte mennesker sier «jeg snakker rett fra levra, det må folk tåle». Det er gjerne de som rakker ned på andre for å hevde seg selv, og har lite med personlig integritet å gjøre. De blander sine meninger med hva som er sannhet og hva som er deres meninger.
Om du har mennesker i livet ditt som du ikke trives med er det også ditt ansvar å ta tak i det.

For høye krav til deg selv
Mange av de som sliter med å sette grenser for seg selv er gjerne også omsorgsfulle mennesker som liker å gi. Det er ikke nødvendigvis svaret for empatiske mennesker å begynne med å alltid si nei. Det er viktig å se hvor balansen finnes mellom det å gi for å glede i stedet for å gi for å bli likt. Givende mennesker er gjerne også gode til å ha mange baller i luften på en gang. Problemene kan oppstå når de blander sine prestasjoner med egenverdet. Det er derfor viktig at vi ser på totalen i livene våre når vi prioriterer, og at vi sier nei når det går i mot våre grenser, og ja når det er noe vi kan og ønsker.

Hva kan du gjøre videre?
Dine prestasjoner er ikke ditt egenverd, og selv om du gjør feil av og til, betyr det ikke at du er dårlig!
Vær tålmodig med deg selv, for det kan ta tid å endre handlingsmønster – det handler om å øve!

Du kan øve på å:

• Bli bevisst på hva slags situasjoner og mennesker du har problemer med å si nei til. Klargjør dine egne grenser, og bestem deg for neste gang en situasjon oppstår skal du velge å si nei. Det går ikke alltid første gangen, men igjen er det viktig at du er tålmodig med deg selv.
• Snu tankene, helst når de kommer, og tenk: «dette er nytt for meg, men jeg øver. Nå setter jeg stopp for den tanken her – det holder.»
• Tren på å øke selvfølelsen – med god selvfølelse utgår du fra deg selv og ikke alle andre.
• Bekreft deg selv positivt for hver gang du er tydelig og setter grenser, det er steg fremover på veien til sterkere egenverd.

Optimist – går det bra til sist? Annika i Elle denne måneden!

Den fabelaktige Synnøve Skarbø har intervjuet meg i denne månedens Elle om å være optimist, og om en pessimist kan bli en optimist med mental trening.  Men er det bare bare å tenke positivt sånn rent uten videre? Selvfølgelig ikke. Men det finnes mye man kan gjøre!

Jeg skal selvsagt ikke gjengi artikkelen fra Elle, denne utgaven er stappet full av vårmote og ikke minst andre gode artikler – så løp og kjøp.

Men jeg mener selvsagt at det er viktig å jobbe med tankene sine – jeg jobber med mental trening og har erfaring med at det funker – men kun når du er ærlig med deg selv i forhold til hvor du er. Når du fornekter og begraver hvordan du egentlig føler deg med positiv plasterlapp vil du kun utsette problemet og unngå å ta tak i det som egentlig er smerten i livet ditt. Om du forsøker å lure hjernen din med å ta et byks fra for eksempel irritasjon til takknemlighet over situasjonen vil du bare oppnå mer frustrasjon over at du er der du er. Og den ideen om at du skal være takknemlig blir som bensin på bålet – hånlig og irriterende.

Så hva gjør man?

• En nøkkel til å gjøre noe med negativ tankegang kan være med å begynner med å anerkjenne hvor du er akkurat her og nå. Du må ta utgangspunkt i hvor du er hen følelsesmessig for å forholde deg til neste steg oppover på følelsesskalaen.
• Fokuset ditt kan flyttes i en mer positiv retning, men du må trene på å se etter det neste mulige positive tanken som du faktisk tror på. Det kan være at du også kan jobbe med å tenke på andre ting i livet ditt du genuint er takknemlig over – det kan ta noe av det tunge fokuset bort fra der du er og gjøre at du kjenner det er lettere å se på det som er vanskelig.
• Noen ganger kan distraksjon faktisk også være lurt, som ved for eksempel irritasjon og sinne –  der man tar en løpetur og sier til seg selv at det er for å slippe taket og rase det fra seg. Da legger man en genuin intensjon bak, setter i gang med en positiv aktivitet og slipper tak.
• Om du sliter med tunge og vedvarende negative og depressive tanker er det absolutt viktigste at du erkjenner at du er der og at du trenger hjelp til å jobbe med det. For å alene utelukkende tenke seg ut av en depresjon er en unødvendig tøff oppgave.
• Som alltid anbefaler jeg alle å hver kveld se tilbake på dagen sin og anerkjenne minimum 3 ting ved seg selv de er glad for og stolt av. Det gir mat til selvfølelsen og sørger for at du lettere kan fokusere oppover når de negative tankene kommer.

Perfeksjonismens fengsel

Er du lei av å føle at «alle andre strekker til»? At alle «alle andre» har så utrolig god kontroll på alt hele tiden? Kaster man noen skrå blikk ut i media kan det være lett å få  bekreftelse på at «alle andre» faktisk gjør det bedre enn en selv, så lenge du holder på med sammenligningsleken. Forventer du at alt må være perfekt for at du skal ha det bra og være bra nok så har du en lang ventetid foran deg. Og sammenligner deg med de som har det du ikke har eller de som har nådd dit du vil – når du føler deg nede – så gir du deg selv bekreftelse på at andre er bedre enn deg. OG at du ikke er god nok. Så din forventning til deg selv om perfeksjon setter deg inn i perfeksjonismens fengsel.

Perfeksjonisme er noe som mange bruker som en slags kontrollmekanisme for å beskytte og skjule det de er redde for finnes under – nemlig sannheten om at de ikke er gode nok, ikke verdt nok, ikke bra nok. Den bisarre og bittersøte sannheten er at INGEN ER PERFEKTE. Det finnes mange som er svært gode til å late som og opprettholder et høyt «nivå» på alle arenaer i livene sine. Helt klart er det mennesker der ute med ekstraordinært høy energi, som de er gode til å bruke på å gjøre mye. Det jeg vil til livs her, er streben etter perfeksjon som setter forventningene våre på et nivå som gjør at vi legger opp til å feile.

Når vi legger planer og forventninger om at vi skal bake 100 cupcakes samme dag som foreldremøtet, samme dag som du må jogge to mil, utføre en altfor lang to-do-liste på jobben, ringe tre venninner, elske med partneren din, og en hel haug med andre ting, samt oppdatere blogg/Facebook/Instagram med i alle fall noe av det – så legger du opp til for mye. Det skaper stress, forventninger om prestasjoner som ikke lar seg gjennomføre – en forventning om at perfeksjon er kontroll.

Når vi har overdreven perfeksjonisme i livene våre er det ofte alt eller ingenting som gjelder. Du kan ha utført 90% helt fantastisk, for andre er dette en bragd – men for deg en total katastrofe. Det gjør også at du har så strenge krav til deg selv at du har problemer med å tåle kritikk eller konkurranse, for er man ikke perfekt så er man ikke verdt noe særlig. Sier selvfølelsen din. Og når du da ser at du ikke har klart alt perfekt sammenligner du deg gjerne med de som har klart det, og slår ned på deg selv på grunn av det også.

Det er slitsomt å leve i et slikt fengsel, man må jobbe hardere og hardere, blir så og si alltid skuffet – både over seg selv men også andre «deltakere» i ens jakt på perfeksjonismen – og føler seg utilstrekkelig. Dette er symptomer på lav selvfølelse – og ikke minst symptomer på at du blander sammen prestasjon og egenverd.

Sannheten er at du er mest sannsynlig et fantastisk menneske uavhengig av perfekte prestasjoner hele tiden. Og at du vil nyte livet mer om du kutter ned på forventningene og setter deg gode realistiske mål – som har rot i hva du virkelig innerst inne ønsker deg i livet. Ikke hva du skal gjøre for å få alt til å bli perfekt.

Perfekt finnes ikke. Men herlige mennesker som ikke har oppdaget det enda finnes også. Så jobb med å se og dyrke frem dine personlige egenskaper, øv deg på å si nei, skriv færre to-do-lister og gi mer faen. Da vil du kunne bryte ut av det fengslet. Og ikke vær redd for å gjøre for lite etterpå. Du har da potensialet til å gjøre mindre, men være fokusert og mer kreativ. Det kan hende det har et bedre utfall på resultatet.

 

Det er ikke «bare» å tenke positivt!

Alle tenker negative tanker. Men du har sikker hørt og lest om at det «bare» er å tenke positive tanker og skyve de negative tankene vekk og så blir alt så meget bedre?

Selvfølelsen og selvtilliten skal liksom bli sterkere og du kan hoppe ut i verden med et stort smil om munnen –  med ventende suksess der ute? NIX. Dette stemmer bare ikke. Hjernen din vil rett og slett ikke tro på deg.

Hvordan du føler akkurat nå har nemlig noe å fortelle deg. Det er ikke farlig å føle triste følelser – det er et enormt fokus på at alt skal være så perfekt til enhver tid – og jeg møter stadig folk som er direkte redde for noen negative tanker. Følelsene våre er vårt eget barometer på hvordan vi har det – og det å tørre å se på de med åpne øyne gjør at vi lettere kan gjøre noe med de underliggende årsakene til at vi sliter med ulike ting.

Om du er frustrert, sint, lei deg eller deprimert vil en affirmasjon (en positiv statement) som for eksempel «Alt er fantastisk i livet mitt» virke mot sin hensikt, som et hån og som en bekreftelse på din egen opplevde mislykkethet.

Selvfølgelig er det viktig å jobbe med tankene sine – jeg jobber med mental trening og har erfaring med at det funker – men kun når du er ærlig med deg selv i forhold til hvor du er. Når du fornekter og begraver hvordan du egentlig føler deg med positiv plasterlapp vil du kun utsette problemet og unngå å ta tak i det som egentlig er smerten i livet ditt. Om du forsøker å lure hjernen din med å ta et byks fra for eksempel irritasjon til takknemlighet over situasjonen vil du bare oppnå mer frustrasjon over at du er der du er. Og den ideen om at du skal være takknemlig blir som bensin på bålet – hånlig og irriterende.

Så hva gjør man?

• En nøkkel til å gjøre noe med negativ tankegang kan være med å begynner med å anerkjenne hvor du er akkurat her og nå. Du må ta utgangspunkt i hvor du er hen følelsesmessig for å forholde deg til neste steg oppover på følelsesskalaen.
• Fokuset ditt kan flyttes i en mer positiv retning, men du må trene på å se etter det neste mulige positive tanken som du faktisk tror på. Det kan være at du også kan jobbe med å tenke på andre ting i livet ditt du genuint er takknemlig over – det kan ta noe av det tunge fokuset bort fra der du er og gjøre at du kjenner det er lettere å se på det som er vanskelig.
• Noen ganger kan distraksjon faktisk også være lurt, som ved for eksempel irritasjon og sinne –  der man tar en løpetur og sier til seg selv at det er for å slippe taket og rase det fra seg. Da legger man en genuin intensjon bak, setter i gang med en positiv aktivitet og slipper tak.
• Om du sliter med tunge og vedvarende negative og depressive tanker er det absolutt viktigste at du erkjenner at du er der og at du trenger hjelp til å jobbe med det. For å alene utelukkende tenke seg ut av en depresjon er en unødvendig tøff oppgave.
• Som alltid anbefaler jeg alle å hver kveld se tilbake på dagen sin og anerkjenne minimum 3 ting ved seg selv de er glad for og stolt av. Det gir mat til selvfølelsen og sørger for at du lettere kan fokusere oppover når de negative tankene kommer.

Likestilling i husarbeid = større sjanse for samlivsbrudd?

En fersk rapport fra Nova viste tilsynelatende en sterk sammenheng mellom skilsmisse i forhold der mannen gjorde like mye eller mer husarbeide enn kvinnen. Jeg ble invitert på NRK Østlandssendingen der jeg er fast «ekspertcoach» for å diskutere dette.
Her er link til hele programsegmentet:

http://www.youtube.com/watch?v=z5HKLSvYDBE&feature=youtu.be

Jeg har aldri opplevd at en klient eller noen andre har kommet og sagt at de ønsker å skille seg eller gjøre det slutt på grunn av husarbeid. Det er de underliggende problemene som forkler seg som små irritasjoner. Når du gnager på noe smått handler det som oftest om noe annet og større som ligger under og lager problemene.

Jeg har faktisk lest sammendraget av rapporten og studert flere deler av selve rapporten. Oppslag i media hylte ut om at menn ikke måtte gjøre for mye husarbeid hjemme for da kunne de bli skilt. Det oppslagene ikke poengterte var at statistikken viste at det var en svært liten prosentandel av alle menn spurte som faktisk gjorde like mye eller mer husarbeid hjemme. Rapporten konkluderte med: «likedeling av arbeidet har ikke så mye å si for den generelle følelsen av tilfredshet i forholdet»

Der konkluderte de rett tror jeg. Nemlig at det ikke er husarbeidets fordeling som skaper skilsmisser, men det er våre normer og verdier som påvirker, vår manglende respekt for oss selv, vår lave selvfølelse og hovmod vi utøver på vår partner – og alt dette blir forstørret i store overdoser av stress. Hva skjedde med å elske og ære hverandre der det gjelder mest – i hverdagen? Det nytter ikke å ha et stort regnskap i hodet der du konstant måler hvor mye du selv gjør mot hvor mye partneren gjør. Da vil du alltid skylde på og projisere over på den andre skyld og hovmod. Husk når du peker en finger på partneren peker du egentlig tilbake på deg selv.

Ta din andel først, ellers kan du lage et lite kaos for deg selv! Forsøk å se deg selv utenfra. Du har garantert egne mangler som du kanskje trenger å gjøre noe med, i allefall se på de og vær de bevisst. Om du tar ansvar for dine egne mangler først kan du åpne døren for at partneren gjør det samme, og at dere spiller på lag – sammen mot deres felles mangler. Føles bedre enn mot hverandre – ikke sant?

Kommunikasjonen er det som lager mest trøbbel. Som vi har fått høre inntil kjedsommelighet: god kommunikasjon trengs for å bygge et godt og varig forhold. Oppvask eller ikke oppvask er ikke det mest avgjørende for lykken, men det kan bidra til å skape gnisninger i forholdet.

Men hva kan man gjøre?

• Begynn med deg selv først – se din andel i situasjonen, og se om du faktisk beskylder den andre for ting du egentlig selv har en andel i. Se også dine egne mindre gode egenskaper og ta de med i bevisstheten din før du anklager i vei.
• Det går an å si i fra uten å klage! Si hva du opplever er problemet – si at det gjør deg sliten for eksempel
• Husk at du mest sannsynlig har andre standarder og krav. Kommuniser disse og se om partneren din er enig – om ikke finnes det kompromiss
• Bruk humor! Det tar brodden av mange unødvendige krangler og tar bort alvoret vi legger på ting som ikke behøver å være så alvorlige. Om noen glemmer å skru på tannpastatuben er det ikke en personlig krenkelse mot deg!
• Om det er praktiske gjøremål som er skjevfordelt, snakk sammen om alt det praktiske som må gjøres og se hvem som er best på hva, hvem som synes hva er lettest. Det er alltid en god start. Resten er det dere må bli enige om- som et team. Det er ikke en mot den andre. Det er dere mot verden- husk det!

 

 

Solen er her setter lyset på «gjemte og glemte» usikkerheter om kroppen din

Solen er kommet og klærne du gjemte deg bak legges på loftet. Kanskje er det slik at de usikkerhetene du har om kroppen din var «glemt» og gjemt under vinterklærne? Det er mange som sliter med å godta kroppen sin og som er i større eller mindre grad opphengt i det de ikke liker ved seg selv. De fleste forsøker å glemme det og det er rett og slett fysisk enklere om vinteren.

Vi blir eksponert for ekstreme skjønnhets- og kroppsidealer uansett hvor vi snur oss. Idealene vi måler oss opp mot retusjeres også forbi virkeligheten. Selv om det er urealistisk, umulig og skadelig, kommer det hos noen en liten tanke når vi ser slike bilder som minner oss på vårt eget dårlige forhold til vårt eget kroppsbilde. Disse idealene er en stor illusjon, og henger ikke sammen med virkeligheten!

Om du går rundt og tenker «bare jeg var litt tynnere, hadde større pupper, mindre nese og blankere hår, ville jeg vært fornøyd og lykkelig», setter du en konkret betingelse på din lykke knyttet til en prestasjon som ligger foran deg;

Du skyver altså fra deg sjansen til å være fornøyd og glad, og ser ikke det andre fine i livet ditt som kunne gitt deg glede. Som mennesker kommer vi i mange ulike versjoner både utvendig og innvendig, og det er nettopp det som gjør oss unike! Om du øver deg på å sette pris på kroppen din som bærer nettopp deg, er det mye lettere å eventuelt gjøre noe med du ønsker å endre på.

Mange driver på med jo-jo-slanking, gjerne med den siste motedietten, eller krampetrener på helsestudioet like før bikinisesongen.

Det å være av og på dietter hele tiden gjør at du kan få et straff- og belønningsforhold til deg selv og kroppen din. Du straffer når du er misfornøyd, og når du kommer til målet belønner du med å spise på en måte som gir deg samme problemer på nytt. Det er gjentatt til det kjedsommelige at dietter ikke fungerer. Det er helhetlige livsstilsendringer med fokus på helse med trening og kosthold som fungerer. Selv om vi vet dette, vil vi bedras med kvikke løsninger.

Tenk over

– Det er viktig å ha et bevisst forhold til sine egne holdninger og tanker om sin egen kropp. Om du ser at du kjenner deg igjen i varsellampene ovenfor, er det viktig å ta tak i det og jobbe med innsiden først. Å «mate» ditt eget, negative selvbilde ved å legge merke til de umulige idealene, bryter ned selvfølelsen

Om du har en spiseforstyrrelse må du oppsøke hjelp! Kontakt en psykolog eller legen din. Et sted å starte kan være «Stiftelsen senter for spiseforstyrrelser» og «Interessegruppa for Kvinner med spiseforstyrrelser».

•Om du er misfornøyd med hvordan du ser ut og ønsker å endre på det, vil det gjøres mye enklere om du også øver deg på å ha et bra forhold til deg selv i nuet, igjennom å styrke selvfølelsen og få et bevisst forhold til tankene dine og deg selv.

•Om det er vanskelig, er det lurt å oppsøke hjelp hos psykolog eller en coach.

•En livsstilsendring er nettopp det, og er det nytt for deg gjelder det å sørge for å få best mulig oppfølging. Spør legen din til råds, og unngå kjappe løsninger for enhver pris. OG spis for næringens skyld først!

•Det viktigste er at du tar tak i både innsiden og utsiden og planlegger sunt med begge deler.

Husk på at det å jobbe bevisst med hvordan du tenker vil gjøre at du tar vare på deg selv på en mye bedre måte – fordi når du føler kjærlighet til deg selv vil du gi deg selv det beste..

Kan motgang vise deg hvem dine ekte venner er?

Ekte vennskap er basert på ærlighet, tillit og kjærlighet. Men «when the going gets tough»; stiller du opp for vennene dine uansett? Å være en ekte venn krever at du er bevisst dine egne verdier også som venn, og at du følger det også i handling! Å ha sterk integritet er utrolig viktig for din selvfølelse – som er som ryggraden i livet ditt. Gode venner gjør deg mer deg selv, og minner deg på at kjærligheten finnes.

Vi er så travle alle sammen, og utsetter det å ta vare på vennene våre for ofte. Så jeg oppfordrer alle i dag til å ringe 2 gode venner du ikke har snakket med på en stund. Ikke vent til det kommer et problem før du tar kontakt. I gode og onde dager gjelder for vennskap like mye som for forhold!

Her er linken til mitt innslag på NRK Østlandssendingen:
http://www.youtube.com/watch?v=71sS1spXDf4&feature=youtu.be

Damned if you do and damned if you don’t? Hersketeknikk alle blir utsatt for

Hersketeknikker er noe alle på et eller annet tidspunkt blir utsatt for. Det kan oppleves som du tappes for energi og føler deg tråkket på, mange ganger uten å vite helt nøyaktig hvorfor! Det er nyttig å være de bevisst slik at du kan parere noen som utøver de mot deg, eller kanskje moderere deg selv?

Professor i sosialpsykologi og daværende politiker Berit Ås definerte på slutten av 70-tallet Hersketeknikkene som følger:

– Usynliggjøring – Latterliggjøring – Tilbakeholdelse av informasjon – Fordømmelse uansett hva du gjør – Påføring av skyld og skam

 

Følg linken for å høre Coach Annika snakke om hersketeknikker på NRK Østlandssendingen: http://www.youtube.com/watch?v=c9I2X1MIjk4&feature=youtu.be