Nå får det holde med «spennende utfordringer»…

«What doesn’t kill you makes you stronger»? Ta det som en utfordring og ikke et problem? Skal livet funke som en dampveivals som bare gjør deg sterkere og sterkere jo mer du blir overkjørt? Noen ganger er nok bare nok, og kjipt er bare kjipt. Men det hender man lærer av det også, bare ikke med en gang. Det er gjerne når alt er over at du registrerer på din egen ferdsskriver at noe har skjedd, og at det har lært deg mye, men kanskje hatt sin pris. Visdom kommer noen ganger fra motet av å ha stått i sårbarhet og aksept og arrvev fra det verste som kunne skje.

 

whatever doesnt kill you makes you strongerDet er noen som blir direkte provoserte av ideen rundt å bevisst tenke positivt i vanskelige situasjoner. Jeg er for så vidt enig. Det er en smak av illusjoner og fornektelse å hoppe rett over hva slags situasjon du faktisk står i. Det å klistre et smiley-klistremerke over hvordan du egentlig har det, blir en måte å rømme fra seg selv på.

Vi jobber hardt med å mestre, kontrollere og «micro-manage» livene våre for å holde sårbarheten unna døren. Sarkasme, ironi og en overflate av «jeg er kul og ingenting affiserer meg, nåde deg om du tør å bry deg» skal gjøre oss uovervinnelige. Livet er overveldende, og frykten kan fort banke på. Særlig også når vi har høye forventninger og måler oss opp mot andre hele tiden. Det er et jag som gjør at utilstrekkelighetene kjapt melder seg, og gjør igjen at du må foreta deg enda mer for å møte enda flere mål og krav. Det å være autentisk blir dermed ganske så utfordrende. For om jeg skal deale med at jeg føle meg usikker, samtidig som jeg får gjort unna alt jeg skal ha gjort så blir jeg jo gal?!? Hvem har tid til å være sårbar og ærlig med seg selv i en hektisk hverdag?!

Når livet klasker deg i trynet er det et element av sjokk over det, men kan også ha noe merkelig ærlig over seg. I noen tøffe situasjoner strippes alt av illusjoner, tomme og meningsløse forventinger bort, og du står igjen med det du egentlig bryr deg om – og det du egentlig synes er viktig. Som når noen du er nær blir syke, og du kjenner på hvor mye de betyr for deg. Så åpner det kanskje opp døren for at du snakker med de på en åpnere og modigere måte – nettopp fordi kontrasten ble med ett så sterk.

Når dritten har skjedd, så er det kanskje der det kan finnes en verdi. Nettopp at du kan velge å bruke det jævlige til noe verdifullt når du er klar for det. Midt i min egen mors alvorlige sykdom klarte jeg å se meg rundt i alt det urettferdige og se hvor utrolig nært, kjærlighetsfullt og sårbart forholdet vårt ble. Det ble som en gave som gjør om på hele tankegangen jeg har rundt mine foreldre, min mor – meg selv, og tør jeg si det – kjærligheten. Heldigvis har hun fått friskmelding, og jeg tror takknemligheten jeg kjenner for det faktisk er enda større –  fordi jeg klarte å bruke sårbarheten til noe da hun sto midt oppe i det. Og fordi hun viste meg veien til det.

MEN. Nå holder det med «spennende utfordringer» . Ja da, jeg lærte noe stort, men det rekker nå.  Og nei – jeg er ikke kul, sarkastisk og på toppen av verden. Men jeg er sårbar, modig og ærlig og det duger bra i dag.

Å velge takknemlighet daglig

Fått takknemlighet i halsen? For tiden sveiper en trend på sosiale medier der folk oppfordres til å skrive tre ting de er takknemlige for og sende oppfordringen videre. Selv om det er hyggelig nok, er det flere som blir lei av slike virale kjedebrev og ikke orker å lese eller reflektere hva som ligger bak. Å jobbe med takknemlighet bevisst er en privat sak, og et valg du tar daglig –  og ikke bare en statusoppdatering. Forskningen viser at takknemlighet og lykke henger sammen, så da må det jo være smart å være takknemlig?

you-understand-me

Nå mener jeg ikke at du skal tvinge deg selv til å være hoppende glad når du faktisk ikke er det. Motgang og utfordringer banker på døra til oss alle og kan gjøre at vi synes ting er urettferdige og får lyst til å melde oss ut til det hele har gått over. Det kan føles unaturlig å skulle tenke takknemlige tanker i slike settinger i det hele tatt.

«Du må spise opp maten din, det er ikke alle som har mat hver dag – tenk på barna i Sudan» sa min foreldre velmenende nok ved middagsbordet i min oppvekst. Da satt jeg ofte igjen med en dobbel negativ, ikke bare syntes jeg det var kjipt at det var fisk til middag – igjen – og jeg var mett, men så syntes jeg kjempesynd på alle de barna som ikke hadde noe. Jeg foreslo mer enn en gang å sende fisken min dit for å bote på min dårlige samvittighet. Som voksne kan det å kjenne på dårlig samvittighet forsterke stress og bringe frem følelser at man ikke strekker til. Da kan det å kjenne på takknemlighet for noe man har – men som andre mangler – føles negativt.

Vi er overpriviligerte i Norge på mange sett og vis, flere av oss har mer enn nok av det vi trenger og sliter med øverste del av behovspyramiden. Vi vil ha mer, vi må se bedre ut, vi må posisjonere oss sterkere, vi vil oppnå ting umiddelbart uten å jobbe for det. Samtidig sliter mange med depresjoner, livsstilssykdommer tilknyttet stress og dårlige vaner. Mange jeg møter sliter med opplevde prestasjonskrav og følelser av utilstrekkelighet og tomhet. Det blir et paradoks i et så rikt land at vi mangler det som tilsynelatende vi burde ha lett for – nemlig takknemlighet.

Takknemlighet er en måte å flytte fokuset bevisst over på det i livet ditt du faktisk ER takknemlig for. Det er de tingene som alltid er rundt deg og som du sikkert også har jobbet for,  men som du ikke legger merke til, eller ikke gir deg selv kredit for. Det er som om det ikke gjelder lengre. Men om de tingene og tilstandene ikke var der ville du savnet de. Å praktisere takknemlighet betyr ikke å ignorere hvordan du har det,  men å kaste lys over det som faktisk er bra og fungerer i tillegg til å være ærlig med deg selv.

Forskning viser signifikante sammenhenger mellom takknemlighet og lykke. (Robert A. Emmons PhD) har spesialisert seg på forskning innen positiv psykologi og takknemlighet. Les hans tips her: http://greatergood.berkeley.edu/article/item/ten_ways_to_become_more_grateful1/

Takknemlighet fortjener et daglig fokus – i tanker – men også gjerne i skriftlig form. Det kan hjelpe deg å holde fokuset der du vil ha det. Det er ikke alle dager det er like lett – spesielt om selvmedlidenhet har fått anledning til å sette seg litt fast, eller om livet bare rett og slett har herjet litt for mye med deg. Men det kan gjøre det enklere for deg å se det lyse i tilværelsen uten å late som. Skriv ned tre ting du er takknemlig for i livet ditt og ved deg selv hver dag kun til deg selv. Det kan være en lettelse for en stresset eller selvmedlidende dag.

Og er det vanskelig å finne noe å være takknemlig for med en gang, så se etter små ting og begynn der. Så kan det bidra til å la det gode fokuset vokse og du vil kanskje sette mer pris på det gode som faktisk er i livet ditt,  sette pris på det du får og lettere anerkjenne hvor langt du har kommet.