Sjalusi er ikke bevis på kjærlighet

«Jeg er jo bare slik fordi jeg elsker deg».
Sjalusi er for noen en misoppfattet bekreftelse på kjærlighet. Men det er snarere havesyke. Eiertrang. En dyp mistillit med røtter i lav selvfølelse. Om partneren din er sjalu er det ikke fordi han er ekstra forelsket i deg . Det er viktig å heller ikke provosere frem sjalusi for å få bevis på kjærlighet. Det er også forskjell på besettelse og et lite stikk i magen når noen åpenlyst flørter med kjæresten din.

Sykelig sjalusi er manglende tillit til at man er bra nok slik man er, og man føler seg ikke fortjent til kjærlighet. Det kan bli en ekstrem måte å søke bekreftelse utenfra på, og kan stelle i stand mye drama og usikkerhet i forholdet, som i utgangspunktet er utfordrende nok uten.

Jealous_Partner

Det er viktig å skille mellom berettiget mistanke og oppførsel hos partneren som trigger usikkerhet, og sjalusi som en fantasi som har flyttet inn i hodet vårt og gjør at vi ser partneren og verden igjennom stygge, grønne «sjalusibriller».

Sjalusi oppstår som oftest ikke som årsak til noe den andre gjør – men på grunn av din egen usikkerhet. Det kan begynne som forholdsvis uskyldige tanker, men utvikle seg til å bli en besettelse som gjør vondt og som gjør at du blir irrasjonell og dermed skader ditt eget forhold.

Lav selvfølelse ligger ofte bak sjalusi, og det er den som er sjalu sitt ansvar å ta grep for å håndtere det og jobbe med årsakene bak.

Om du eller kjæresten provoserer frem krangler og kommer med beskyldninger på grunnlag av filleting for å få bekreftelse – så er det et tydelig tegn på at sjalusien har tatt overhånd.

Om sjalusien er berettiget er det vårt eget ansvar å gå ut av forholdet. Om du er trygg på deg selv, men tar du partneren din i løgn, oppdager du ham i seng med en annen eller på noen annen konkret måte får bekreftet at mistanken er reell, er det ditt eget ansvar å bryte forholdet. Du kan velge å ha tro og tillit til de menneskene du er glad i, men når de bryter tilliten, er det ditt ansvar å gjøre noe med det.

better-to-have-loved-and-lost-ask-allie-8-19-13-300x210

En som har levd lenge med sjalusi har «trent» så lenge på den at den føles som en naturlig del av livet. Men det er mulig å få hjelp i terapi eller coaching, og få med seg verktøy for å endre tankesettet. Selv om det kan ta tid og være vanskelig – så er det mulig.

Sykelige sjalu personer har «hull i selvfølelsesbøtta», og uansett hvor mye du sier du elsker dem og gir bekreftelse, så når det ikke frem og er aldri nok. Om partneren din er overdrevent sjalu er å være ærlig og ta det opp på en tydelig og kjærlighetsfull måte, og å oppfordre til å oppsøke hjelp hos en coach eller terapeut om det har gått for langt. Det er vanskelig å skulle snu på en vedvarende sjalusi uten hjelp utenfra.

Dette kan du gjøre

  • Det første steget er å innrømme overfor seg selv og partneren at man har et problem med sjalusi, og at man ønsker å gjøre noe med det.
  • Vær åpen med hvordan du føler det og oppsøk hjelp
  • Det er essensielt å se sin egen rolle i problemet. Vær klar over at det er din egen lave selvfølelse som gjør at du går rundt med denne sjalusien, og selvfølelse kan trenes opp
  • Gjennom å styrke selvfølelsen og å undersøke hvorfor du føler deg så usikker kan du med tid, tålmodighet og hjelp bryte den onde sirkelen.
  • Bli bevisst tankene dine og jobb med ditt egenverd. For å ta i mot kjærlighet må du nemlig føle at du er verdt å elske og det må du selv gjøre noe med.

 

Hvem har vel tid til å leve i nuet? Artikkel i KK med meg i dag!

 

I dag er jeg bidragsyter i en artikkel på KK.no om å leve i nuet. Hvem har vel tid til det?

Jeg tror noe av årsaken til at mange føler at hverdagene fyker forbi uten noen stor mening, er fordi vi er overveldet av alt vi må forholde oss til, som igjen gjør det utfordrende å fokusere. Mange har en massiv daglig kabal som skal gå opp, så det er ikke rart vi lengter etter fri. I tillegg er vi overeksponert av sanseinntrykk og kommunikasjon vi skal forholde oss til igjennom media og i samfunnet vi beveger oss i. «Nuet» kan derfor virke som noe vi skal forholde oss til når vi får dratt på spa eller på ferie.

leve i nuetkk-logo-pink

Forskning viser at opptil 95 prosent av tiden befinner hjernen vår seg i en ubevisst tilstand, dette er fordi den har så mye informasjon og tusenvis av inntrykk å forholde seg til hele tiden – vi tror vi skal klare å forholde oss til dette på en våken og observant måte, men det klarer vi ikke, og da slår hjernen seg på automatikk.

– Forskningen på dette viser også at vi repeterer de samme tankebanene dag etter dag i stor grad.

Det som skjer når hjernen vår tar over styringen er at både meningen med livet og drømmene våre forsvinner i bakgrunnen, noe som gjør at vi får en utfordring med å føle en mening med hverdagene.

– Det er derfor vi tenker «bare det blir fredag» eller «bare det blir ferie». Dette synes jeg er ganske trist, for hadde vi klart å ta innover oss hvordan hjernen fungerer så kunne vi trent på å være mer tilstedeværende i livene våre. Mental trening er noe som kan fungere for de aller fleste, og kan hjelpe oss å bli mer tilstede og ikke minst sette pris på det. Det kan være en utfordring til å begynne med, men det kan hjelpes av å begynne med små ting og øke på, eller å rett og slett oppsøke en Coach.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

http://www.kk.no/livsstil/derfor-b%C3%B8r-du-%C2%ABleve-i-nuet%C2%BB-27636

Forskingen viser veien til «happily ever after»

Finnes det en lykkeformel for et godt liv? Hvilke faktorer er viktigst for et lykkelig og meningsfylt liv? Det er saken det koker ned til for oss alle uansett hvor kul vi ønsker å fremstå på utsiden. Derfor er det spennende når forskning viser tydelige faktorer og sammenhenger på hva som spiller inn. En massiv studie på menneskelig utvikling gjort på 268 Harvard studenter over 75 år viste utallige statistiske korrelasjoner.

Men studiens hovedkonklusjon oppsummeres slik: kjærlighet er lykke. Punktum.

AH + AV

Studien på menneskelig utvikling fulgte disse mennene over et helt liv og undersøkte mange sammenhenger med oppvekst, tilhørighet til familie, kjærlighet, arbeid, krig (studien startet på 1930-tallet) og psykologisk tilpasningsdyktighet. Gruppen hadde et positivt utgangspunkt som uteksaminerte fra Harvard og flere av de endte opp med noen av USA’s topp embeter. Studien viser mye av det vi egentlig vet. Men nå har vi mer konkrete oversikter, og kan se det i mange statistiske sammenhenger.

Hvilke faktorer viste studien som var viktigst?

Love is all you need

Kjærlighet og  var den aller største og viktigste faktoren knyttet opp mot lykke. Selv de i studien som hadde betraktelig suksess og velstand – men ikke kjærlighet – rapporterte at de ikke var lykkelige. Det var selvsagt viktig for mange med karriere, suksess og penger, men det var ikke de faktorene som var avgjørende.

Tilhørighet og tilknytning er også svært avgjørende

Det å føle tilhørighet og oppleve «Connection» med andre, og ha evnen til å knytte til seg gode personlige relasjoner bidro også svært sterkt til opplevd lykke.

Tøff oppvekst og bakgrunn ikke nødvendigvis en hindring

Studien viste det at det ikke nødvendigvis var mindre lykke hos de som startet livet i tøffere kår. De som klarte å skape seg et liv igjennom utfordringer opplevde også lykke. Så fravær av komfort utgjorde ikke nødvendigvis at man ble «for evig ulykkelig», men at man faktisk vokste på hvordan man håndterte sine utfordringer. Perspektivet som ble opplevet etter å ha gått igjennom store utfordringer kunne faktisk øke lykken igjennom nytt perspektiv.

Mestringsmekanismene på livets utfordringer utgjorde store forskjeller. De som klarte å ha et større perspektiv hadde lykkeligere liv enn de med mindre og mer innadrettet fokus. Og det var ikke nødvendigvis at livene deres var enkle som gjorde de lykkelige.

Denne svært omfattende studien er unik i sitt slag, og kan kanskje hjelpe oss å zoome ut og se ting i et litt annet perspektiv. Spennende lesning med fine perspektiver som kan hjelpe på når vi blir litt for nærsynte på de tingene i livene våre som ikke har så mye å si – i det lange løp. Carpe diem anyone?

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study

 

Breaking up is hard to do…artikkel med meg i KK

KK kontaktet meg og spurte om jeg kunne gi noen råd om rundt å gjøre det slutt. Noen blir i forhold fordi det det virker som den enkleste løsningen, for selv om kjærligheten har tatt slutt har man et felles liv som gjør fallhøyden stor, og avgjørelsen desto vanskeligere. Men det er heller ikke nødvendigvis forholdet det er noe galt med heller. Hvordan kan man finne ut av det?

kk artikkel

UTDRAG FRA ARTIKKELEN:

En annen årsak til at mange velger å bli i forhold hvor de er ulykkelige, kan være at de ikke klarer å gi slipp på drømmene og illusjonen av det de en gang hadde sett for seg sammen med partneren.

– Det at mange velger å bli i forholdet tror jeg ofte kan knyttes til disse forventningene de hadde om at forholdet skulle bli løsningen. I starten av et forhold er det ofte slik at man går inn med alle illusjonene og forventningene på, men så faller disse gjerne litt etter litt bort og man innser at dette kanskje ikke er det man ville ha likevel.

– Mange jobber kanskje en stund med å lappe over de tingene som har slått sprekker i illusjonen deres, fremfor å bryte ut av forholdet.

Richardsen forteller at hun anbefaler alle som vil bryte ut av langvarige forhold å ta en veloverveid beslutning.

– Om noen kommer til meg som klient og sier at de vil skilles så går jeg med en gang inn og jobber med deres egne tema først, slik at de kan komme til dybden i det de har holdt på med. Jeg opplever at mange til slutt ikke vet hvorfor de er i forholdet i det hele tatt, og dette er absolutt ikke sunt.

– Det jeg møter oftest på er folk som tror at forholdet skal gå på skinner og at alt skal løse seg automatisk, og jeg tror en del av problemet ligger akkurat der.

Les hele artikkelen her på KK.no:

http://www.kk.no/livsstil/er-det-vanskelig-%C3%A5-gj%C3%B8re-det-slutt-27548

 

Unngå at sommerferien blir krangleferie!

Annika Richardsen Kommunikasjon

Hvordan unngår du irritasjon og krangling i familieferien?

Sommerferien er like rundt hjørnet og vi gleder oss til å slappe av og nyte lange dager med opplevelser, romantiske solnedganger og endeløse måltider med god mat der alle er glade og livsnytelsen er på topp. Kanskje vi til og med har hatt riktig romantiske drømmer om hvor fint det skal bli. Men ønskene om ferieidyll kan bli til forventninger som ikke blir møtt og skape irritasjon og krangel i ferien. Hva om ferien setter søkelyset på såre tema dere ikke har turt å adressere?

Når ferien gjør problemene synlig

Kanskje kan ferien avdekker tema i forholdet som har vært ikke var vært snakket om, tåkelagt og gjemt under en trykket overflate? Det er forhold som kanskje har haltet avgårde en stund der den ene grå hverdagen har avløst den andre uten at man har turt å innrømme det overfor seg selv…

Vis opprinnelig innlegg 356 ord igjen

Uncool is the new cool. Nemlig.

Som barn brukte jeg mye tid på å ønske jeg kunne bli kul da jeg vokste opp – det gikk dårlig. Nå har jeg lært meg å være glad i at jeg er ukul. Jeg ser på det å være ukul som antijantelov. Ukul er å ha mot og sårbarhet nok til å være stolt av seg selv uten å føle man må være perfekt, tøffest eller late som ting ikke betyr noe for en.

Om du synes du er god på noe, betyr ikke at du stjeler det fra noen andre, eller at det er begrenset med «flink», «dyktig» og «god» i verden.  Når du er stolt av deg selv og tør å vise det, utviser du respekt for deg selv men uten å hevde deg på andres bekostning.

Vi er alle i samme båt når det gjelder sårbarhet, men vi skjuler kanskje sårbarheten bak en maske av perfeksjonisme eller kul overflate der «ingen kan ta oss». Kanskje vi bør bytte ut kul med ukul?

annika på gmn 5

Jeg har så mye å være glad for. Jeg har også opplevd en hel del herlige ting de siste ukene – som jeg har klart å kaste meg rett ut i på en særdeles ekte, men hva noen vil si er en «ukul» måte.  I dag var jeg også gjest på God Morgen Norge på TV2 og snakket om å ta med meg selvutviklingen på ferie.

Dette studioet har jeg vært i som gjest en gang før, og mange ganger med kunder som jeg har jobbet med på medietrening. Men det var kjempespennende i dag også. Jeg ba om å få tatt bilde, jeg takket og klemte, jeg smilte igjen så ansiktet skulle sprukket. Bilder uten flatterende vinkler, lys eller at jeg sugde inn kinnene. Jeg kunne tenkt på at jeg kanskje så litt smågal ut og ikke helt tynn. Men jeg var glad og på plass. Strålende fin programleder Reidar. Ukul han også tror jeg.

Jeg har også vært på Nitimen og pynta meg først (på radio liksom). Det var stort å være i studio og snakke om ting som jeg brenner for, og nærmest føle Erik Bye puste meg i nakken. Er veldig stolt av å ha oppnådd det jeg har, og at jeg var nervøs men modig. Men for så vidt ukul.

annika på gmn so uncool 1

Mange av oss er redde for å vise hvem vi er, og bruker heller mye tid på å skjule nettopp det som gjør oss unike. Hvorfor? Fordi det gjør oss sårbare – og en redsel i underbevisstheten sier kanskje «du er ikke god nok til å vise frem dette».

Skjoldene vi tar på oss for å bli «usårbare» gjør at vi setter en distanse mellom oss selv og den tilknytningen, kjærligheten og tilhørigheten vi faktisk ønsker oss. Ofte tar vi på oss en motsatt maske av det vi tror ikke er bra nok eller det vi skammer oss over.

Vi tror kanskje at igjennom å gjøre ting «perfekt» (det finnes ikke) så slipper vi å være sårbare, og kan gjemme oss bak skjoldene våre der vi late som vi er tøffe og kule når vi innerst inne føler oss motsatt. Dessverre gjemmer vi da alt vi er og blir som vandrende skall som ofte sammenligner oss med andre, både for å trekke oss selv ned, men også å rakke ned på andre for å føle oss bedre et øyeblikk.

Ha mot til å være ukul.

Det velger jeg å være modig nok til å være. Jeg liker selvfølgelig anerkjennelse og aksept fra andre, men det er ikke det som utelukkende avgjør om jeg tror på meg selv eller ikke. Jeg velger å la andre være seg selv uten å dømme de. For selv om jeg er uenig med noen, så har jeg ikke rett til å dømme de eller ta copyright på sannheten. Og når jeg peker på andres utilstrekkeligheter er det gjerne for å ta oppmerksomheten bort fra mine egne. Det er god motgift til smålighet å ønske hverandre godt!

Jeg ønsker deg derfor en modig og sjenerøs dag!

 

Coach Annika på Nitimen om råd for sommerferien

Lykkelig og glad på en skikkelig ukul måte i dag for å ha fått vært gjest på selveste Nitimen på NRK i dag! Dette var deres siste sending før sommerferien, og naturlig nok var Coach Annika der for å snakke om hvordan vi kan ta med selvutvikling på ferie. Vi har så skarpe skiller mellom hverdag og fri – det blir liksom stress eller total hvile. Men ferien er da vi faktisk har kraft og viljestyrke til overs til å begynne på noe nytt! Og ikke minst ta med oss de gode vanene på ferie. Følg linken under for å høre innslaget:

annikanitimen

Hør mitt innslag på Nitimen her:

http://radio.nrk.no/serie/nitimen/MUHR01023014/20-06-2014#t=26m29s

Viljestyrke er som en bensintank av kraft du bruker opp og må fylle på, og i jo mer stress og ting du må bruke viljestyrken på – jo raskere blir «bensintanken» din tom. Så fyll på med hvile og ro i ferien, men husk på at i ferien har du ikke de samme kravene og pliktene du må bruke viljestyrke og disiplin på ellers. Så du har rett og slett frigitt kapasitet, men også sørget for at du har mindre ting viljestyrken din skal brukes på- dermed blir det lettere for deg å legge til et nytt prosjekt.

annikarichardsen på Nitimen

 

Nå i sommer har jeg derfor utarbeidet et kortere coachingprogram for de av dere som har lyst å ta tak i et område av livene deres en gang for alle i ferien.
Vi jobber mot et mål, med coaching 5 ganger i tillegg telefon/mail kontakt mellom hver gang. Programmet kan også gjennomføres på Skype, der jeg også har mange klienter. Det fungerer kjempebra det også, og er kanskje ideelt hvis du er på hytta eller i Syden! Coachingprogrammet gir deg verktøyene du trenger for å nå målet ditt og jeg hjelper deg å nå dit. Jeg har begrenset med plass på dette, så ta kontakt om du vil vite mer om hva det går ut på!

mail: annika@richardsen.com

telefon: 97637469

 

I morgen, over sommeren – men ikkje i dag…

Jeg har mistet tallet på hvor mange ganger jeg selv har lagt planer om å ta tak i noe «til mandagen» eller «etter ferien». Det er også ordsammensetninger jeg hører overalt rundt meg i disse dager. Ja det er deilig å være i feriemodus, men mange av oss havner i en modus der vi legger opp til å øke mengder utfordringer vi har til etter ferien. 5 kg for mye blir plutselig til 10 kg. Litt dårlig selvtillit blir til mye. Småkrangling i familien blir til stort drama. Slutte å røyke/drikke blir til mer røyk og drikke, «skal begynne å trene» blir til semipermanente madrassmerker på magen. Hvorfor utsetter vi gode vaner og spennende planer til etter ferien?

Hvorfor ikke ta med seg selvutviklingen på ferie?

yesterday you said tomorrow

«Men jeg har jo fortjent en pause» sier hodet ditt kanskje nå. Men saken er at viljestyrken du bruker i en stresset hverdag for å klare å gjennomføre alt du må – og kanskje til og med til å jobbe mot noen mål og drømmer – ikke er en uuttømmelig kilde (viser forskning av blant annet Dr Roy Baumeister). Viljestyrke er som en bensintank av kraft du bruker opp og må fylle på, og jo mer stress og ting du må bruke viljestyrken på – jo raskere blir «tanken» din tom. Så når ferien kommer er det selvfølgelig viktig å få nok hvilke og koble ut.

Men ferien også en helt ideell periode å begynne på de målene og drømmene du ikke har fått plass til i hverdagen din! I ferien har du ikke de samme kravene og pliktene du må bruke viljestyrke og disiplin på ellers. Så du har rett og slett frigitt kapasitet, men også sørget for at du har mindre ting viljestyrken din skal brukes på- dermed blir det lettere for deg å legge til et nytt prosjekt. Eller for så vidt en gang for alle ta fatt i noe som har blitt utsatt og utsatt, og som gnager i bakhodet på deg.

Selv har jeg laget meg ferier der jeg tar med meg et prosjekt og i tillegg sørger for at jeg ikke lager meg nye problemer, det vil si at jeg holder på gode vaner. Det kan holde med 1 mål for ferietiden. For eksempel å begynne å trene regelmessig eller å holde kostholdet i balanse på tross av ferie, eller jobbe konsekvent med selvutvikling og selvtillit som man har planlagt lenge. Det gir en fantastisk følelse av mestring å ta tak i bare en av de murrende planene i bakhodet du har brukt viljestyrke på å undertrykke, og gir også næring til både selvtillit og selvfølelse.

Mange som sliter med å pakke livene sine for fulle, ender opp med mye stress, og får ofte en «alt eller ingenting» mentalitet når det gjelder måloppnåelse. Så når de da kommer på ferie skal de ta igjen for alt stresset og ender opp med å kose seg helt bort fra mange mål, ønsker og gode vaner de har. Det å legge til et lite element av utvikling vil gjøre at ferien kan revitalisere deg på en fantastisk måte, det trenger ikke være mye – men gi deg selv noe som forer deg selv på en måte som gir deg noe på sikt. Da vil ferien helhetlig sett ha bragt mye mer enn bare utmattet hvile, men har bragt deg inn i en modus der du bevisst har jobbet med det som gir deg og målene dine næring.

Visualize-Your-Goals-Dreams-and-Achieve-Them

Nå i sommer har jeg derfor utarbeidet et kortere coachingprogram for de av dere som har lyst å ta tak i et område av livene deres en gang for alle i ferien.
Vi jobber mot et mål, med coaching 5 ganger i tillegg telefon/mail kontakt mellom hver gang. Programmet kan også gjennomføres på Skype, der jeg også har mange klienter. Det fungerer kjempebra det også, og er kanskje ideelt hvis du er på hytta eller i Syden! Coachingprogrammet gir deg verktøyene du trenger for å nå målet ditt og jeg hjelper deg å nå dit. Jeg har begrenset med plass på dette, så ta kontakt om du vil vite mer om hva det går ut på!

mail: annika@richardsen.com

telefon: 97637469

Å utøve selvkontroll er avgjørende for å endre oss selv for å leve til opp til våre forventninger, og nå våre mål men det gjelder å bruke viljestyrken smart snarere enn i mengde

 

 

Nå får det holde med «spennende utfordringer»…

«What doesn’t kill you makes you stronger»? Ta det som en utfordring og ikke et problem? Skal livet funke som en dampveivals som bare gjør deg sterkere og sterkere jo mer du blir overkjørt? Noen ganger er nok bare nok, og kjipt er bare kjipt. Men det hender man lærer av det også, bare ikke med en gang. Det er gjerne når alt er over at du registrerer på din egen ferdsskriver at noe har skjedd, og at det har lært deg mye, men kanskje hatt sin pris. Visdom kommer noen ganger fra motet av å ha stått i sårbarhet og aksept og arrvev fra det verste som kunne skje.

 

whatever doesnt kill you makes you strongerDet er noen som blir direkte provoserte av ideen rundt å bevisst tenke positivt i vanskelige situasjoner. Jeg er for så vidt enig. Det er en smak av illusjoner og fornektelse å hoppe rett over hva slags situasjon du faktisk står i. Det å klistre et smiley-klistremerke over hvordan du egentlig har det, blir en måte å rømme fra seg selv på.

Vi jobber hardt med å mestre, kontrollere og «micro-manage» livene våre for å holde sårbarheten unna døren. Sarkasme, ironi og en overflate av «jeg er kul og ingenting affiserer meg, nåde deg om du tør å bry deg» skal gjøre oss uovervinnelige. Livet er overveldende, og frykten kan fort banke på. Særlig også når vi har høye forventninger og måler oss opp mot andre hele tiden. Det er et jag som gjør at utilstrekkelighetene kjapt melder seg, og gjør igjen at du må foreta deg enda mer for å møte enda flere mål og krav. Det å være autentisk blir dermed ganske så utfordrende. For om jeg skal deale med at jeg føle meg usikker, samtidig som jeg får gjort unna alt jeg skal ha gjort så blir jeg jo gal?!? Hvem har tid til å være sårbar og ærlig med seg selv i en hektisk hverdag?!

Når livet klasker deg i trynet er det et element av sjokk over det, men kan også ha noe merkelig ærlig over seg. I noen tøffe situasjoner strippes alt av illusjoner, tomme og meningsløse forventinger bort, og du står igjen med det du egentlig bryr deg om – og det du egentlig synes er viktig. Som når noen du er nær blir syke, og du kjenner på hvor mye de betyr for deg. Så åpner det kanskje opp døren for at du snakker med de på en åpnere og modigere måte – nettopp fordi kontrasten ble med ett så sterk.

Når dritten har skjedd, så er det kanskje der det kan finnes en verdi. Nettopp at du kan velge å bruke det jævlige til noe verdifullt når du er klar for det. Midt i min egen mors alvorlige sykdom klarte jeg å se meg rundt i alt det urettferdige og se hvor utrolig nært, kjærlighetsfullt og sårbart forholdet vårt ble. Det ble som en gave som gjør om på hele tankegangen jeg har rundt mine foreldre, min mor – meg selv, og tør jeg si det – kjærligheten. Heldigvis har hun fått friskmelding, og jeg tror takknemligheten jeg kjenner for det faktisk er enda større –  fordi jeg klarte å bruke sårbarheten til noe da hun sto midt oppe i det. Og fordi hun viste meg veien til det.

MEN. Nå holder det med «spennende utfordringer» . Ja da, jeg lærte noe stort, men det rekker nå.  Og nei – jeg er ikke kul, sarkastisk og på toppen av verden. Men jeg er sårbar, modig og ærlig og det duger bra i dag.

Å velge takknemlighet daglig

Fått takknemlighet i halsen? For tiden sveiper en trend på sosiale medier der folk oppfordres til å skrive tre ting de er takknemlige for og sende oppfordringen videre. Selv om det er hyggelig nok, er det flere som blir lei av slike virale kjedebrev og ikke orker å lese eller reflektere hva som ligger bak. Å jobbe med takknemlighet bevisst er en privat sak, og et valg du tar daglig –  og ikke bare en statusoppdatering. Forskningen viser at takknemlighet og lykke henger sammen, så da må det jo være smart å være takknemlig?

you-understand-me

Nå mener jeg ikke at du skal tvinge deg selv til å være hoppende glad når du faktisk ikke er det. Motgang og utfordringer banker på døra til oss alle og kan gjøre at vi synes ting er urettferdige og får lyst til å melde oss ut til det hele har gått over. Det kan føles unaturlig å skulle tenke takknemlige tanker i slike settinger i det hele tatt.

«Du må spise opp maten din, det er ikke alle som har mat hver dag – tenk på barna i Sudan» sa min foreldre velmenende nok ved middagsbordet i min oppvekst. Da satt jeg ofte igjen med en dobbel negativ, ikke bare syntes jeg det var kjipt at det var fisk til middag – igjen – og jeg var mett, men så syntes jeg kjempesynd på alle de barna som ikke hadde noe. Jeg foreslo mer enn en gang å sende fisken min dit for å bote på min dårlige samvittighet. Som voksne kan det å kjenne på dårlig samvittighet forsterke stress og bringe frem følelser at man ikke strekker til. Da kan det å kjenne på takknemlighet for noe man har – men som andre mangler – føles negativt.

Vi er overpriviligerte i Norge på mange sett og vis, flere av oss har mer enn nok av det vi trenger og sliter med øverste del av behovspyramiden. Vi vil ha mer, vi må se bedre ut, vi må posisjonere oss sterkere, vi vil oppnå ting umiddelbart uten å jobbe for det. Samtidig sliter mange med depresjoner, livsstilssykdommer tilknyttet stress og dårlige vaner. Mange jeg møter sliter med opplevde prestasjonskrav og følelser av utilstrekkelighet og tomhet. Det blir et paradoks i et så rikt land at vi mangler det som tilsynelatende vi burde ha lett for – nemlig takknemlighet.

Takknemlighet er en måte å flytte fokuset bevisst over på det i livet ditt du faktisk ER takknemlig for. Det er de tingene som alltid er rundt deg og som du sikkert også har jobbet for,  men som du ikke legger merke til, eller ikke gir deg selv kredit for. Det er som om det ikke gjelder lengre. Men om de tingene og tilstandene ikke var der ville du savnet de. Å praktisere takknemlighet betyr ikke å ignorere hvordan du har det,  men å kaste lys over det som faktisk er bra og fungerer i tillegg til å være ærlig med deg selv.

Forskning viser signifikante sammenhenger mellom takknemlighet og lykke. (Robert A. Emmons PhD) har spesialisert seg på forskning innen positiv psykologi og takknemlighet. Les hans tips her: http://greatergood.berkeley.edu/article/item/ten_ways_to_become_more_grateful1/

Takknemlighet fortjener et daglig fokus – i tanker – men også gjerne i skriftlig form. Det kan hjelpe deg å holde fokuset der du vil ha det. Det er ikke alle dager det er like lett – spesielt om selvmedlidenhet har fått anledning til å sette seg litt fast, eller om livet bare rett og slett har herjet litt for mye med deg. Men det kan gjøre det enklere for deg å se det lyse i tilværelsen uten å late som. Skriv ned tre ting du er takknemlig for i livet ditt og ved deg selv hver dag kun til deg selv. Det kan være en lettelse for en stresset eller selvmedlidende dag.

Og er det vanskelig å finne noe å være takknemlig for med en gang, så se etter små ting og begynn der. Så kan det bidra til å la det gode fokuset vokse og du vil kanskje sette mer pris på det gode som faktisk er i livet ditt,  sette pris på det du får og lettere anerkjenne hvor langt du har kommet.