Når irritasjonen ikke kan sies

Hva gjør du når du irriterer deg over ungen til venninnen din, kona til broren din, svigermor eller til og med hunden til kompisen din? Å bli sint og irritert er en helt naturlig del av livet og kan være en nyttig og sunn reaksjon. Men når irritasjonsmomentene er tilknyttet noe sårbart hos noen som står oss nære er det enda mer utfordrende. Hva gjør du? Biter av deg tunga eller sprekker på feil tidspunkt og skjeller ut den uoppdragne ungen til venninnen din?

annoying-people-480x370

Hva irritasjonen gjør
Klart det er naturlig og lov å få irritere seg over det man vil, men det kan være nyttig å se på hvor verdifullt akkurat det er og hvor mye energi det tar fra oss. Om vi stadig blir irritert og sint, kan det sette seg fast i hodet og du kommer stadig tilbake til det som hakk i en tann. Det kan skape unødvendig stress og ta fokus fra viktige ting.  Irritasjon og sinne tar kraft. Vi kan også bli fanget i sinne og overreagere på en filleting vi senere angrer sterkt på.

Små irritasjoner som får grobunn

De fleste av oss har selvsagt irritasjonsmomenter som trigger oss mer enn andre. Når du irriterer deg over mindre ting hos andre, og det gjentar seg, kan det vokse og vokse og bli noe som okkuperer hodet ditt. Kanskje du tenker mer og mer på den uoppdragne ungen til venninnen din, og legger til negative tanker om barneoppdragelse hos andre og legger merke til lignende “tilfeller” rundt omkring. Tilslutt kan det oppleves som at de du er irritert på har ”flyttet inn” i hodet ditt. Da er det på høy tid å gjøre noe med det.

funny-cat-face-look-bored-annoyed

Det har med deg selv å gjøre

Om du hytter neven mot dommeren på “Skal vi danse” og snakker nedsettende om han, når du forer deg selv med selvrettferdige kritiske stemmer i hodet ditt om bikkja til naboen med rare klær på – eller synes folk går for sakte på gata…det er det samme svaret stort sett:

Når vi setter oss fast i sinne og irritasjon har det med oss selv å gjøre. Noe i oss selv oppleves som trigget. Ønsker du virkelig å gå og tenke og irritere deg over ganske trivielle ting og bruke din verdifulle tid på det?

Når bør du si noe?

Hvis du kan svare ja på alle tre spørsmålene her under så kan det hende du bør si noe:

  1. Bør det her sies?
  2. Bør det her sies av meg?
  3. Bør det her sies av meg nå?

Når du velger å si noe kritisk om folk sine barn eller kjærester, noen de holder høyt, så setter du din relasjon til de på prøve. Derfor er det desto mer viktig at du tenker svært nøye over hva du vil oppnå med å si det som irriterer deg. Be om å få alenetid med venninnen din heller, og husk at du har mest sannsynlig sider ved deg som irriterer andre.

For å bli fri fra irritasjonene kan det hjelpe å stille seg selv spørsmålene:

Hvem er jeg sint på?
Hvorfor?
Hvilket behov i meg er truet?
Hva er min del?
Hva kan jeg gjøre for å endre det?
Trenger jeg å si i fra?

Mia Törnblom har i sine bøker noen irritasjonsøvelser som er nyttige å bruke for å bli fri fra irritasjonene. Les i «Selvfølelse nå» eller «Mer selvfølelse» for gode verktøy.

Likestilling i husarbeid = større sjanse for samlivsbrudd?

En fersk rapport fra Nova viste tilsynelatende en sterk sammenheng mellom skilsmisse i forhold der mannen gjorde like mye eller mer husarbeide enn kvinnen. Jeg ble invitert på NRK Østlandssendingen der jeg er fast «ekspertcoach» for å diskutere dette.
Her er link til hele programsegmentet:

http://www.youtube.com/watch?v=z5HKLSvYDBE&feature=youtu.be

Jeg har aldri opplevd at en klient eller noen andre har kommet og sagt at de ønsker å skille seg eller gjøre det slutt på grunn av husarbeid. Det er de underliggende problemene som forkler seg som små irritasjoner. Når du gnager på noe smått handler det som oftest om noe annet og større som ligger under og lager problemene.

Jeg har faktisk lest sammendraget av rapporten og studert flere deler av selve rapporten. Oppslag i media hylte ut om at menn ikke måtte gjøre for mye husarbeid hjemme for da kunne de bli skilt. Det oppslagene ikke poengterte var at statistikken viste at det var en svært liten prosentandel av alle menn spurte som faktisk gjorde like mye eller mer husarbeid hjemme. Rapporten konkluderte med: «likedeling av arbeidet har ikke så mye å si for den generelle følelsen av tilfredshet i forholdet»

Der konkluderte de rett tror jeg. Nemlig at det ikke er husarbeidets fordeling som skaper skilsmisser, men det er våre normer og verdier som påvirker, vår manglende respekt for oss selv, vår lave selvfølelse og hovmod vi utøver på vår partner – og alt dette blir forstørret i store overdoser av stress. Hva skjedde med å elske og ære hverandre der det gjelder mest – i hverdagen? Det nytter ikke å ha et stort regnskap i hodet der du konstant måler hvor mye du selv gjør mot hvor mye partneren gjør. Da vil du alltid skylde på og projisere over på den andre skyld og hovmod. Husk når du peker en finger på partneren peker du egentlig tilbake på deg selv.

Ta din andel først, ellers kan du lage et lite kaos for deg selv! Forsøk å se deg selv utenfra. Du har garantert egne mangler som du kanskje trenger å gjøre noe med, i allefall se på de og vær de bevisst. Om du tar ansvar for dine egne mangler først kan du åpne døren for at partneren gjør det samme, og at dere spiller på lag – sammen mot deres felles mangler. Føles bedre enn mot hverandre – ikke sant?

Kommunikasjonen er det som lager mest trøbbel. Som vi har fått høre inntil kjedsommelighet: god kommunikasjon trengs for å bygge et godt og varig forhold. Oppvask eller ikke oppvask er ikke det mest avgjørende for lykken, men det kan bidra til å skape gnisninger i forholdet.

Men hva kan man gjøre?

  • Begynn med deg selv først – se din andel i situasjonen, og se om du faktisk beskylder den andre for ting du egentlig selv har en andel i. Se også dine egne mindre gode egenskaper og ta de med i bevisstheten din før du anklager i vei.
  • Det går an å si i fra uten å klage! Si hva du opplever er problemet – si at det gjør deg sliten for eksempel
  • Husk at du mest sannsynlig har andre standarder og krav. Kommuniser disse og se om partneren din er enig – om ikke finnes det kompromiss
  • Bruk humor! Det tar brodden av mange unødvendige krangler og tar bort alvoret vi legger på ting som ikke behøver å være så alvorlige. Om noen glemmer å skru på tannpastatuben er det ikke en personlig krenkelse mot deg!
  • Om det er praktiske gjøremål som er skjevfordelt, snakk sammen om alt det praktiske som må gjøres og se hvem som er best på hva, hvem som synes hva er lettest. Det er alltid en god start. Resten er det dere må bli enige om- som et team. Det er ikke en mot den andre. Det er dere mot verden- husk det!

 

 

Hverdagsirritasjoner i forholdet – er det meg eller er det deg?

Jeg var på NRK Østlandssendingen i dag og snakket om irritasjoner i hverdagen i forholdet. Når hverdagen kommer etter den stormende forelskelsen ser den kjære i et litt mindre fordelaktig lys enn i starten. Kan han bare ikke henge opp håndkle, er det så jæv.. vanskelig?

Følg linken for å høre på radioinnslaget:

http://www.youtube.com/watch?v=xEFXfSXTXZg&feature=youtu.be

Mulig at du gjør noe selv som irriterer eller? Vi blir blinde i forhold til oss selv og  er ofte den som står oss nærmest dette går utover, ektefelle, samboer eller partner. De er jo det tryggeste vi har, og selv om du kanskje er redd for å miste de, så er det de vi bryner oss på i hverdagen. Det å ta ansvar for sin egen andel i sin egen reaksjon gjør at vi kommer oss ut av vår egen felle. Ofte kan det være slik at det handler om å være lykkelig, ikke å ha rett for enhver pris:-)