Når irritasjonen ikke kan sies

Hva gjør du når du irriterer deg over ungen til venninnen din, kona til broren din, svigermor eller til og med hunden til kompisen din? Å bli sint og irritert er en helt naturlig del av livet og kan være en nyttig og sunn reaksjon. Men når irritasjonsmomentene er tilknyttet noe sårbart hos noen som står oss nære er det enda mer utfordrende. Hva gjør du? Biter av deg tunga eller sprekker på feil tidspunkt og skjeller ut den uoppdragne ungen til venninnen din?

annoying-people-480x370

Hva irritasjonen gjør
Klart det er naturlig og lov å få irritere seg over det man vil, men det kan være nyttig å se på hvor verdifullt akkurat det er og hvor mye energi det tar fra oss. Om vi stadig blir irritert og sint, kan det sette seg fast i hodet og du kommer stadig tilbake til det som hakk i en tann. Det kan skape unødvendig stress og ta fokus fra viktige ting.  Irritasjon og sinne tar kraft. Vi kan også bli fanget i sinne og overreagere på en filleting vi senere angrer sterkt på.

Små irritasjoner som får grobunn

De fleste av oss har selvsagt irritasjonsmomenter som trigger oss mer enn andre. Når du irriterer deg over mindre ting hos andre, og det gjentar seg, kan det vokse og vokse og bli noe som okkuperer hodet ditt. Kanskje du tenker mer og mer på den uoppdragne ungen til venninnen din, og legger til negative tanker om barneoppdragelse hos andre og legger merke til lignende “tilfeller” rundt omkring. Tilslutt kan det oppleves som at de du er irritert på har ”flyttet inn” i hodet ditt. Da er det på høy tid å gjøre noe med det.

funny-cat-face-look-bored-annoyed

Det har med deg selv å gjøre

Om du hytter neven mot dommeren på “Skal vi danse” og snakker nedsettende om han, når du forer deg selv med selvrettferdige kritiske stemmer i hodet ditt om bikkja til naboen med rare klær på – eller synes folk går for sakte på gata…det er det samme svaret stort sett:

Når vi setter oss fast i sinne og irritasjon har det med oss selv å gjøre. Noe i oss selv oppleves som trigget. Ønsker du virkelig å gå og tenke og irritere deg over ganske trivielle ting og bruke din verdifulle tid på det?

Når bør du si noe?

Hvis du kan svare ja på alle tre spørsmålene her under så kan det hende du bør si noe:

  1. Bør det her sies?
  2. Bør det her sies av meg?
  3. Bør det her sies av meg nå?

Når du velger å si noe kritisk om folk sine barn eller kjærester, noen de holder høyt, så setter du din relasjon til de på prøve. Derfor er det desto mer viktig at du tenker svært nøye over hva du vil oppnå med å si det som irriterer deg. Be om å få alenetid med venninnen din heller, og husk at du har mest sannsynlig sider ved deg som irriterer andre.

For å bli fri fra irritasjonene kan det hjelpe å stille seg selv spørsmålene:

Hvem er jeg sint på?
Hvorfor?
Hvilket behov i meg er truet?
Hva er min del?
Hva kan jeg gjøre for å endre det?
Trenger jeg å si i fra?

Mia Törnblom har i sine bøker noen irritasjonsøvelser som er nyttige å bruke for å bli fri fra irritasjonene. Les i «Selvfølelse nå» eller «Mer selvfølelse» for gode verktøy.

Sier du ofte JA når du mener NEI?

Føler du som oftest at man alltid bør si ja – «fordi det er slik man bør gjøre»? Melder du deg til og med frivillig til å ta på deg oppgaver og ansvar du egentlig ikke vil eller har tid til? Når du ikke setter grenser for deg selv, er det ofte fordi du er redd for at andre ikke skal like deg eller bli skuffet over deg. For hva om du skuffer noen, eller ikke lever opp til forventningene deres (som du heller ikke nødvendigvis vet noe om)?

i am enough

Du nedprioriterer da dine egne forventninger, drømmer og ambisjoner og lar andres krav styre deg. Muligens tenker du kanskje i banene «han burde ha skjønt at jeg ikke ville det slik», eller «de burde ikke ha spurt meg om dette». Så når du da ikke sier nei, så kan det hende at du blir forarget under overflaten og irriterte under overflaten på de eller det det gjelder.

Selv om det er ønskelig at andre fanger opp hint eller klarer å lese tankene våre for å skjønne hva vi vil, så er det vårt eget ansvar å tydelig si i fra.

Personlig integritet
Vi kan ikke være enige med alle hele tiden, alle har sine forventinger og ambisjoner, og som mennesker er vi ulike, som igjen gjør at vi har motstridende meninger og ønsker til tider. Det er ikke sunt eller realistisk å like alle eller å tro at alle skal like deg.

For å trene opp selvfølelsen er det viktig å sette grenser for deg selv, og å være tydelig med andre om det. Personlig integritet er å være ærlig og oppriktig overfor seg selv, og også å holde det vi lover. Når vi bryter et løfte går det utover selvfølelsen. Dermed blir det desto viktigere å ha selvinnsikt i hvor grensene våre går, og være tro mot våre egne normer og verdier. Det gjør også at vi prioriterer lettere hvilke relasjoner vi skal ta hand om i livet vårt.
selfrespectquotes

Ærlighet eller selvhevdelse?

Enkelte mennesker sier «jeg snakker rett fra levra, det må folk tåle». Det er gjerne de som rakker ned på andre for å hevde seg selv, og har lite med personlig integritet å gjøre. De blander sine meninger med hva som er sannhet og hva som er deres meninger.
Om du har mennesker i livet ditt som du ikke trives med er det også ditt ansvar å ta tak i det.

For høye krav til deg selv
Mange av de som sliter med å sette grenser for seg selv er gjerne også omsorgsfulle mennesker som liker å gi. Det er ikke nødvendigvis svaret for empatiske mennesker å begynne med å alltid si nei. Det er viktig å se hvor balansen finnes mellom det å gi for å glede i stedet for å gi for å bli likt. Givende mennesker er gjerne også gode til å ha mange baller i luften på en gang. Problemene kan oppstå når de blander sine prestasjoner med egenverdet. Det er derfor viktig at vi ser på totalen i livene våre når vi prioriterer, og at vi sier nei når det går i mot våre grenser, og ja når det er noe vi kan og ønsker.

wpid-facebook_-620027464

Hva kan du gjøre videre?
Dine prestasjoner er ikke ditt egenverd, og selv om du gjør feil av og til, betyr det ikke at du er dårlig!
Vær tålmodig med deg selv, for det kan ta tid å endre handlingsmønster – det handler om å øve!

Du kan øve på å:

  • Bli bevisst på hva slags situasjoner og mennesker du har problemer med å si nei til. Klargjør dine egne grenser, og bestem deg for neste gang en situasjon oppstår skal du velge å si nei. Det går ikke alltid første gangen, men igjen er det viktig at du er tålmodig med deg selv.
  • Snu tankene, helst når de kommer, og tenk: «dette er nytt for meg, men jeg øver. Nå setter jeg stopp for den tanken her – det holder.»
  • Tren på å øke selvfølelsen – med god selvfølelse utgår du fra deg selv og ikke alle andre.
  • Bekreft deg selv positivt for hver gang du er tydelig og setter grenser, det er steg fremover på veien til sterkere egenverd.

Optimist – går det bra til sist? Annika i Elle denne måneden!

Den fabelaktige Synnøve Skarbø har intervjuet meg i denne månedens Elle om å være optimist, og om en pessimist kan bli en optimist med mental trening.  Men er det bare bare å tenke positivt sånn rent uten videre? Selvfølgelig ikke. Men det finnes mye man kan gjøre!

2014-02-14 16.16.42

Jeg skal selvsagt ikke gjengi artikkelen fra Elle, denne utgaven er stappet full av vårmote og ikke minst andre gode artikler – så løp og kjøp.

Men jeg mener selvsagt at det er viktig å jobbe med tankene sine – jeg jobber med mental trening og har erfaring med at det funker – men kun når du er ærlig med deg selv i forhold til hvor du er. Når du fornekter og begraver hvordan du egentlig føler deg med positiv plasterlapp vil du kun utsette problemet og unngå å ta tak i det som egentlig er smerten i livet ditt. Om du forsøker å lure hjernen din med å ta et byks fra for eksempel irritasjon til takknemlighet over situasjonen vil du bare oppnå mer frustrasjon over at du er der du er. Og den ideen om at du skal være takknemlig blir som bensin på bålet – hånlig og irriterende.

2014-02-14 16.12.52

Så hva gjør man?

  • En nøkkel til å gjøre noe med negativ tankegang kan være med å begynner med å anerkjenne hvor du er akkurat her og nå. Du må ta utgangspunkt i hvor du er hen følelsesmessig for å forholde deg til neste steg oppover på følelsesskalaen.
  • Fokuset ditt kan flyttes i en mer positiv retning, men du må trene på å se etter det neste mulige positive tanken som du faktisk tror på. Det kan være at du også kan jobbe med å tenke på andre ting i livet ditt du genuint er takknemlig over – det kan ta noe av det tunge fokuset bort fra der du er og gjøre at du kjenner det er lettere å se på det som er vanskelig.
  • Noen ganger kan distraksjon faktisk også være lurt, som ved for eksempel irritasjon og sinne –  der man tar en løpetur og sier til seg selv at det er for å slippe taket og rase det fra seg. Da legger man en genuin intensjon bak, setter i gang med en positiv aktivitet og slipper tak.
  • Om du sliter med tunge og vedvarende negative og depressive tanker er det absolutt viktigste at du erkjenner at du er der og at du trenger hjelp til å jobbe med det. For å alene utelukkende tenke seg ut av en depresjon er en unødvendig tøff oppgave.
  • Som alltid anbefaler jeg alle å hver kveld se tilbake på dagen sin og anerkjenne minimum 3 ting ved seg selv de er glad for og stolt av. Det gir mat til selvfølelsen og sørger for at du lettere kan fokusere oppover når de negative tankene kommer.