Lykkeparadokset

Jakten på lykken gjør oss ulykkelige. Måleenheten i prestasjonskulturen blir å akkumulere vellykkethet med tilhørende statussymboler – som vi tror skal oversettes til lykke og følt kontroll. Vi sammenligner oss deretter med de som har det samme, mindre eller mer. Negative følelser skal undertrykkes og ignoreres. Mye av selvutviklingslitteraturen insisterer på «fake it till you make it», og oppfordrer til tider at vi skal klistre på et glis uansett hvordan vi har det. Distraksjon og å velge en positiv innstilling kan være bra – men når du går rundt med et delfinglis –  samtidig som du innerst inne har det jævlig – så fornekter du deg selv. Hvordan du faktisk føler deg har noe å si deg , og har en verdi.

Lykke er ikke fravær av motstand. Det er opplevd mening. Og det krever at følelsesbarometeret virker.

Unngår du negative følelser for en hver pris?

De fleste av oss har en tendens til å gradere følelsene våre i positive og negative, og unngår de negative aktivt. Vi forsøker kanskje å dempe de negative følelsene med å distrahere oss selv, fokusere på noe annet, fortrenge eller å bedøve de. Hva oppnår du da? Kanskje kortvarig lettelse, men etter hvert øker du distansen mellom hvem du innerst inne er og hvem du viser verden. Når du aktivt undertrykker disse følelsene og forsøker å kontrollere de, så øker de i styrke – i underbevisstheten. Forskning viser også at vi er styrt av underbevisste prosesser i hjernen hele 95% av tiden. Enkelt sagt; det du aktivt forsøker å bekjempe vil vokse. Det funker mao ikke «bare å tenke positivt» for å dempe negative følelser.

Når du fornekter en del av deg selv –  så fornekter du hele.

Ditt eget indre veiledningssystem – «følelsesbarometeret» ditt – slutter å virke ordentlig når du ikke respekterer eller forholder til i følelsenes informasjon til deg. Du kan ikke over tid selektivt undertrykke enkelte følelser og distansere deg. Når du forsøker å gjøre følelsene dine numne så går alt med i dragsuget. Du undertrykker nemlig også det i deg som gjør nettopp deg unik. Dine talenter, din helhet, ditt autentiske og feilbarlige selv. Denne undertrykkelsen gjør oss jevnt over mindre rustet til å håndtere utfordringer når de skjer. For da blir all motstand fraværet av lykke.

Forskning viser at det virkelig er:  «ikke hvordan du har det men hvordan du tar det»

Alle vil oppleve motgang. Livet byr garantert på mange typer problemer, sorg og smerte. Det er hvordan du klarer å bearbeide motgangen, og samtidig beholde en slags mening i tilværelsen som utgjør forskjellen. Det bekreftes  i en svært omfattende studie utført på avgangsstudenter på Harvard i en tidsperiode på over 75 år. Studien bekreftet at lykke var egentlig opplevd «mening med livet»  – ikke fravær av motgang eller negative opplevelser. Det var ikke suksess, penger eller karriere som var det de svarte var deres lykke – det var hvor godt de kjente seg selv, at de hadde nære venner og en livspartner. Dårlige livsvilkår fra barndom av var heller ikke nødvendigvis noe negativt. De som var lykkelige over et langt liv hadde utfordringer, men de hadde tillit til at de kunne finne en måte å takle det på. Mange rapporterte til og med at store negative omveltninger hadde bragt mer mening og at det faktisk økte lykkefølelsen i livene deres. Les gjerne mer her:

http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=1946-00013-000

http://en.wikipedia.org/wiki/Grant_Study

Så hva gjør jeg med de negative følelsene da???

Mental trening funker – men ikke alle typer teknikker innen mental trening funker. Det å tro at man kan bruke militær kampvilje for å tenke seg ut av depressive tanker vil kunne medføre at du blir mer depressiv og føler deg som en taper når det ikke fungerer. For viljestyrke er ikke en uuttømmelig kilde, og å kjempe med negative tanker skaper en tilstand av kamp i deg. Men det finnes måter å jobbe med tanker på som kan påvirke følelsene positivt, og som gjør at du klarer å være mer bevisst tilstede i ditt eget liv. Og ikke minst tørre å føle.

Det er ingen kortsiktige, quick fix – løsninger som virker på sikt,  men det finnes mentale treningsteknikker som gjør at du kan forholde deg til tankene dine uten å dømme, uten å ta de seriøst eller overveldes av «negativt selvsnakk» eller dårlige minner. Det krever mot, øvelse og et ønske fra deg selv om å tørre å være mer i en bevisst tilstand og faktisk akseptere deg selv. Sjekk ut for eksempel Russ Harris’ bok «Lykkefellen», en flott ressurs med gode teknikker. Bruce Lipton har også forsket på det kjemiske aspektet ved lykke, spennende lesning i boka «The Honeymoon effect». Mindfulness teknikker kan også funke. Men mange trenger hjelp for å lære å tenke på nye måter, så oppsøk gjerne en Coach eller terapeut som jobber med slike teknikker. For eksempel kan du lese mer her om hvordan jeg jobber: https://annikarichardsen.wordpress.com/coaching/

Mange er så redde for å ikke være bra nok, det triste er at mange blir bleke kopier av seg selv i jaget på lykken. Mest sannsynlig er du et utrolig flott menneske som krever for mye av deg selv, sammenligner deg selv med «perfekte idealer» og legger stein etter stein på byrden av for høye forventninger.  Du gjør nok, er nok og det holder i massevis. På tide å slippe taket.